Kremls økonomiske planer – den russiske regjeringens forslag til føderalt budsjett for 2025 og planperioden 2026–2027

FFI-Rapport 2024

Om publikasjonen

Rapportnummer

24/01997

ISBN

978-82-464-3568-8

Format

PDF-dokument

Størrelse

1.3 MB

Språk

Norsk

Last ned publikasjonen
Julie Helseth Udal Cecilie Sendstad

Den 30. september 2024 ble den russiske regjeringens forslag til føderalt budsjett for 2025 og planperioden 2026–2027 lagt frem. Budsjettet er ventet vedtatt i slutten av november 2024. Denne rapporten analyserer de viktigste elementene i budsjettforslaget.

Russiske myndigheter legger optimistiske anslag til grunn i de makroøkonomiske forutsetningene for det nye budsjettet. Ifølge Ministeriet for økonomisk utvikling, vil Russlands BNP vokse med 2,5 prosent i 2025, og deretter øke mot 2,8 prosent i 2027. Dette er høyere enn markedets forventning på 1,0 til 1,5 prosent årlig i perioden. Den russiske økonomien er overopphetet, med historisk lav arbeidsledighet, og inflasjon godt over styringsmålet. Usikkerheten om den økonomiske utviklingen er stor. Særlig avhenger det av om sentralbankens pengepolitikk lykkes med å dempe inflasjonen. Den høye styringsrenten (21 prosent per november 2024) har ført til misnøye, både blant næringslivstopper og politisk ledelse. I tillegg er den økonomiske utviklingen avhengig av petroleumsmarkedet, og de vestlige sanksjonenes innretning og oppfølging.

Det føderale budsjettet har gått med underskudd hvert eneste år siden fullskalainvasjonen av Ukraina i 2022. Underskuddet neste år er imidlertid ventet å bli noe lavere enn tidligere år. Dette bør ses i sammenheng med overopphetingen av økonomien. Redusert utgiftsvekst kan også være et tegn på at grensen er nådd for hvor høyt det offentlige forbruket kan være.

Forsvar er, ikke overraskende, den store budsjettvinneren i 2025. Forsvarsbudsjettet skal utgjøre 33 prosent av alle føderale utgifter neste år. Gitt russiske myndigheters forventning til BNP tilsvarer dette 6,3 prosent av BNP i 2025, noe som er den høyeste BNP-andelen i post-sovjetisk historie. For første gang siden 2022 merker vi oss også at forsvarssatsingen fører til at myndighetene nedprioriterer andre goder til befolkningen. Dette kommer først og fremst til syne ved at budsjettposten Sosiale formål reduseres, men også ved at inntektsskatten økes.

Samtidig brukes sivile deler av budsjettet og statlige finanser i økende grad på forsvar. Et mer omfattende estimat på hvor stor andel av BNP forsvarsrelaterte utgifter i det føderale budsjettet utgjør, er på 8,8 prosent av BNP i 2025. I tillegg kommer andre tilskudd og bidrag til forsvars-sektoren, blant annet via direkteinvesteringer fra Det nasjonale velferdsfondet og finansiering via regionenes lokale budsjetter, noe som tilsier at forsvarsutgiftene sannsynligvis utgjør en enda større andel av den russiske verdiskapingen.

Militariseringen av den russiske økonomien gjør det vanskelig å få oversikt over hvor mye av samfunnets ressurser som faktisk brukes på forsvar og krigføring i Ukraina. Det viser også at myndighetene benytter et bredt spekter av virkemidler for å lykkes med oppbyggingen av militærmakten.

Nylig publisert