Konsekvenser av klimaendringer og klimatilpasninger for Forsvaret fram mot 2040 – rapport til Forsvarskommisjonen

FFI-Rapport 2022

Om publikasjonen

Rapportnummer

22/02438

ISBN

978-82-464-3445-2

Format

PDF-dokument

Størrelse

2.4 MB

Språk

Norsk

Last ned publikasjonen
Cassandra Granlund Kristian Blindheim Lausund Rune Lausund Karina Barnholt Klepper Marius Nyquist Pedersen Øyvind Albert Voie

Nato slår fast at klimaendringer er vår tids viktigste overordnede utfordring i «Climate Change & Security Impact Assessment» fra 2022. Verdenssamfunnet opplever allerede i dag første- og andrehåndseffekter av klimaendringer. Omfanget, utbredelsen og intensiteten av disse har økt og vil vokse betydelig etter 2040. Klimaendringer er en trusselmultiplikator, som vil si at effektene forsterker eksisterende problemer. Dette medfører tydelige sikkerhetsutfordringer for Forsvaret. I denne rapporten, utarbeidet på oppdrag fra Forsvarskommisjonen av 2021–2023, påpeker FFI noen områder hvor klimaendringer kan få størst innvirkning på forsvarssektoren og forsvarspolitikken de neste 20 årene.

Klimaendringene fører til operasjonell usikkerhet og redusert forutsigbarhet. Blant annet fører reduksjonen i utbredelsen av havis i den arktiske regionen til økt trafikk og ressurstilgang, og dermed mer kommersiell og militær aktivitet. Slik aktivitet kan øke stormaktsrivalisering i nordområdene. Videre kan klimaendringene påvirke egne og allierte baser, skade kritisk infrastruktur, og føre til usikkerhet i energitilførselen.

Regjeringens mål per 2022 er å redusere Norges utslipp med 55 % innen 2030. Det vil kreve en stor og rask omstilling av samfunnet, blant annet gjennom en omfattende elektrifisering og digitalisering. Forsvaret er kritisk avhengig av sivilsamfunnet og må derfor tilpasses i takt med de endringene som skjer i samfunnet. Forsvarsdepartementet slår fast at sektoren er nødt til å bidra i arbeidet med utslippskutt, som også vil være strategisk viktig for forsvarsektoren. I den videre omstillingsprosessen er det nødvendig å være bevisst på klimarelaterte sårbarheter i forsvarssektoren for å unngå uakseptabel risiko. For eksempel kan utfordringene med pålitelighet og motstandsdyktighet i energisystemet føre til endringer i Forsvarets leveransesikkerhet og forsyningskjeder. Klimabevissthet bidrar også til god omdømmebygging og rekruttering. FFI anbefaler at ambisjonene i sektorens klima- og miljøstrategi følges opp slik at effektene av de foreslåtte og implementerte tiltakene oppnås og kan måles.

I tillegg til utslippsreduserende tiltak, er det viktig at Forsvaret tilpasser seg en ny klimavirkelighet. Derfor trekker rapporten fram noen land-, luft- og sjøoperative problemstillinger som kan oppstå når klimaet endres. FFI tilrår at forsvarsstrukturer og nye og/eller reviderte plattformer vurderes i lys av oppdaterte klimaprognoser i framtidige langtidsplaner og anskaffelsesprosesser. Forhold som bør vektlegges er hvorvidt nye operasjonskonsepter gir like god eller forbedret forsvarsevne; hvordan strukturalternativer og plattformsystemer vil fungere i et endret operasjonsmiljø; hvordan samfunnets omstilling til et fornybarsamfunn vil påvirke fremtidige strukturalternativer; og hvordan Forsvaret som helhet bidrar til reduserte klima- og miljøavtrykk.

FFI anbefaler at klima- og miljøstyringsarbeidet i sektoren inkluderer indirekte utslipp knyttet til anskaffelse av tjenester, materiell og utstyr. Videre bør kravene til klimatilpasning og redusert klimaavtrykk tydeliggjøres i sektorens rammeverk for materiellanskaffelser (PRINSIX), og nytt materiell bør anskaffes ut fra krav til klima- og miljøavtrykk, klimatilpasning, sirkulærøkonomi og robuste, framtidige energiløsninger. FFI ønsker også å understreke at tilpassede operasjonskonsepter og materiell kan forhindre at forsvarsevnen reduseres på lang sikt.

FFI anbefaler at det vurderes om klimatilpasning og reduksjon av Forsvarets klima- og miljøavtrykk kan inkluderes som et tiende punkt i Forsvarets oppgaver.

FFI tilrår at forsvarssektoren styrker satsningen på utstrakt kunnskapsutvikling, anvendt forskning og utvikling (FoU) og innovasjon. Satsingen bør skje i tett samarbeid mellom forsvarssektoren og FoUog kunnskapsmiljøer. Internasjonalt samarbeid sees på som en forutsetning, og Natos Science Technology Organization (STO) og alliert forsvarssamarbeid er særlig viktig.

Nylig publisert