Islamist opposition in the Islamic Republic : Jundullah and the spread of extremist Deobandism in Iran

Denne rapporten omhandler Jundullah, en sunnimuslimsk terrorgruppe som opererer i Sistan Baluchistan, en region i det sørøstlige hjørnet av Iran. Siden opprettelsen i 2004-5 har gruppen ført en stadig mer intens småskalakrig mot iranske myndigheter – nylig har gruppen også utført selvmordsaksjoner. Det store paradokset er at Iran, som etter revolusjonen direkte og indirekte har støttet muslimske opprørsgrupper med ulik agenda, nå må hanskes med væpnet, islamistisk opposisjon innenfor sine egne grenser. Teheran påstår at Jundullah har tette bånd til det pakistanske Taliban. Selv om dette er mulig med tanke på at gruppen nylig har begynt å utføre selvmordsaksjoner, benekter Jundullah ethvert bånd til regionale terroristnettverk. Lite er kjent om gruppen og mangelen på litteratur er stor. I tillegg er Sistan og Baluchistan så godt som avstengt for utlendinger. Denne rapporten er derfor i stor grad basert på ulike internettblogger som kan knyttes til gruppen, i tillegg til intervjuer og artikler i iransk og internasjonal presse. Det er – og vil sannsynligvis fortsette å være – umulig å bekrefte det meste av informasjonen om Jundullah. Gruppen er imidlertid interessant fordi den tar del i en voldelig religiøs konflikt som er under utvikling i Iran. Gruppen kjemper en væpnet ”Jihad” mot en islamsk stat. Ikke overraskende sensurerer Teheran det meste av informasjonen om Jundullahs aktiviteter. Gruppens eksistens synes imidlertid å bekrefte at sikkerhetssituasjonen i regionen er prekær og at myndighetene har problemer med å hanskes med trafikken over den porøse grensen til Pakistan og Afghanistan; Jundullah bekrefter også at ideen om Islamsk enhet, en av de ideologiske søylene i den revolusjonære iranske staten, er dårlig fundert. Gruppens ”Jihad” mot den Islamske staten utgjør dermed en ideologisk trussel mot det indre politiske og religiøse samholdet i Iran. Jundullah utfordrer myndighetene på to nivåer. Som en Deobandi-bevegelse basert på Hanifaretningen i tolkningen av Shari’a utfordrer den selve grunnmuren i den iranske konstitusjonen. I tillegg, som en nasjonalistisk, etnisk bevegelse, utfordrer den Irans territoriale enhet. Gruppen opererer under to navn, ”Jundullah” (Guds soldater) og “jonbesh-e moqavemat-e mardomi-ye Iran” (Irans folkelige motstandsfront). Gruppens to ansikter viser at Iran dermed må hanskes med opposisjon på to fronter; den ene er etnisk, den andre er religiøs. Denne rapporten omhandler ikke bare en voldelig opposjonsgruppe innen Irans grenser, men berører også et fenomen i kjerneområdet i studier av moderne islamsk terrorisme: fremveksten av nye voldelige retninger i i Sunni-Islam via veksten i den fundamentalistiske Deobandi-retningen. Denne retningen er sentral i den sekteriske volden som de siste årene har oppstått i flere muslimske land. Et viktig element i dette fenomenet er at det indiske subkontinentet i større grad overtar plassen til den arabiske halvøya som arnestedet til radikale Islamske strømninger.