Is Norwegian long term defence planning risk based?

Å drive med langtidsplanlegging, generelt, og for Forsvaret spesielt, innebærer å si noe om hvilke evner Forsvaret bør ha om 10–20 år. Umulig vil noen kanskje mene. Det er i hvert fall en uunngåelig utfordring at langtidsplanlegging er forbundet med stor usikkerhet. For å håndtere dette er det derfor viktig å ha en metode som tar hensyn til ulike typer usikkerhet. Om metoden ikke tar hensyn til denne usikkerheten vil relevansen av en langtidsplan reduseres. Ved å kartlegge ulike begrensninger i metoden og så foreslå tiltak som kan bidra til å videreutvikle de nåværende forsvarsanalysene til mer robuste analyser, så vil sannsynligheten øke for at vi identifiserer en mest mulig fleksibel forsvarsstruktur. Vi har derfor ønsket internt å øke vår egen kompetanse på usikkerhetsanalyser, og å gjøre vurderinger av usikkerhet i vår egen langtidsplanleggingsmetode. FFIs metode for langtidsplanlegging er basert på kapabilitetsanalyser som inkluderer både scenarioanalyser og strukturanalyser. Ved å bruke denne metoden ønsker man å identifisere en fleksibel og realiserbar styrkestruktur som kan håndtere det definerte ambisjonsnivået for Forsvaret på en kosteffektiv måte, både på kort og lang sikt. I tillegg bør metoden ta hensyn til eksterne forandringer som endringer i de sikkerhetspolitiske og økonomiske rammebetingelser i det allierte samarbeidet og i det definerte ambisjonsnivået. Den identifiserte styrkestrukturen må kunne tilpasses disse eksterne forandringer som kan skje i fremtiden. Å analysere usikkerhet og risiko er ikke en egen del av dagens metode. Indirekte tar man likevel hensyn til risiko i de ulike trinnene av metoden. Hensikten med denne rapporten er primært å evaluere begrensinger i metoden, og hvilke kon-sekvenser dette kan ha for analysene, hvordan disse begrensningene eventuelt blir håndtert, og om denne usikkerheten påvirker robustheten til metoden. I denne rapporten hevder vi at økt risiko-erkjennelse gjennom hele langtidsplanleggingsprosessen er nødvendig for å øke robustheten av vår nåværende metode. Videre vil den samlede risikoen når man identifiserer den optimale styrkestrukturen reduseres ved at man er mer oppmerksom på usikkerhet og mulige konsekvenser i hvert trinn av den kapabilitetsbasert metoden for langtidsplanlegging av Forsvaret. Denne rapporten ble skrevet i forbindelse med en konferanse som SAS-093 ”Risk based planning” arrangerte høsten 20112.