Introduction to ionization pin probes to measure detonation velocity

Detonasjonshastighet kan måles med forskjellige metoder. Vi har i lang tid benyttet to sensorer bestående av tvinnede kobbertråder med diameter 0,15 mm med et om lag 0,01 mm tykt lakklag. Med to sonder kan man måle hvor lang tid detonasjonsfronten bruker over en gitt avstand. Svakheten med metoden er at dersom registrering uteblir for en av sondene, gir det ingen hastighet. For å øke sannsynligheten for å oppnå et resultat har vi undersøkt om vi kan benytte sonder av ionisasjonspinner. De er mer robuste målesonder enn tvinnede kobbertråder. Ionisasjonspinner gjør det dessuten mulig å øke antall målepunkter. Vi har laget ionisasjonspinner fra en semi-rigid koaksialkabel med ytre ledende kappe av kobber. I tillegg har vi konstruert en koplingsboks med ti kanaler og en triggekanal. Tester av utstyret og målemetoden har vi gjennomført på detonerende lunte samt pressede ladninger av HWC (RDX/voks/grafitt) med to ulike diametere. Testene har vist at av tolv sonder ble det oppnådd registrering på elleve ved forventet tid. Sondene var plassert i tre testlegemer med fire sonder i hver, derfor ble det oppnådd resultat også for testlegemet hvor en registrering uteble. Oppnådde detonasjonshastigheter er alle som forventet: 7291 m/s for detonerende lunte, og 8387 m/s (φ= 18.6 mm) og 8422 m/s (φ= 31.8 mm) for HWC-legemene. Ved lang kabel mellom skop og koplingsboks har tidssignalet ringing. Tidsbestemmelsen for hver sonde er imidlertid upåvirket av denne forstyrrelsen. I tillegg er definisjonen av start entydig og krever derfor ingen tolkning.