Integration of chemical and radiological sensors in a tactical network

De kjemiske og radiologiske (CR) sensorene i det norske forsvaret i dag er frittstående enheter som kun gir alarm til personell i nærheten av sensoren. Andre enheter varsles gjennom kommandokjeden, men man risikerer at informasjonen blir unødig forsinket eller endret. Sammenknytting av sensorer i nettverk vil gjøre det mulig raskt å sende ut varsel til andre enheter som opererer i det samme området. Dersom man kan se responsen fra flere sensorer sammen og sende resultatene til et beslutningsstøtteverktøy, er det lettere å oppdage falske alarmer. Det vil i tillegg være mulig å gi anbefalinger med større grad av sikkerhet basert på sensorresponsen. Denne rapporten beskriver hvordan CR-sensorer kan sammenkoples i et nettverk for å gi en bedre situasjonsforståelse etter at CR-trusselstoffer er brukt. En enkel deteksjonsalgoritme er foreslått i denne rapporten for å sammensmelte informasjonen fra flere personlige kjemiske sensorer av samme type. Sammensmelting av informasjon fra sensorer med ulike deteksjonsprinsipp gir mer informasjon enn sammensmelting av informasjon fra like sensorer. Et brukseksempel er overføring av sensorinformasjon fra flere sensorer inn til et GIS-verktøy, slik at lagføreren i et søkelag vil være i stand til å få oversikt over søkeområdet i nær sann tid. Det vil være behov for ulike sensornettverk for ulike formål. Personlige sensorer krever færre kommunikasjonsressurser, mens spesialistinstrumenter krever høyere overføringskapasitet og muligens dedikerte nettverk tilbake til eksperter ved et eksternt laboratorium. Eksisterende kommunikasjonsnettverk kan benyttes for kommunikasjon mellom CR-sensorer så lenge de enten bæres av soldatene eller er montert på kjøretøy. Dersom sensorene isteden skal plasseres på avstand fra eksisterende radioer trenger de egne kommunikasjonsmidler. Det bør installeres et datasystem for å lagre og håndtere rådata eller sammenslåtte data slik at disse kan søkes opp i ettertid. Det er også viktig å planlegge for at sensorene skal kunne monteres i nettverk ved anskaffelse av nye sensorsystemer. For noen av de eksisterende sensorene vil det være ønskelig å anskaffe kommunikasjonsmoduler.