Innsamling av hydrografiske data i Oslofjorden – FFIs bidrag i prosjektet FjordOs II

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) er med i prosjektet FjordOs II som skal videreutvikle, kvalitetssikre og tilgjengeliggjøre resultater fra en høyoppløselig numerisk varslingsmodell for Oslofjorden. Prosjektet er finansiert med penger fra Oslofjordfondet og er oppfølger til FjordOsprosjektet. Modellen beregner strøm og hydrografi i fjorden. Prosjektet eies av Kystverket, men ledes av Universitetet i Sørøst-Norge. Andre deltakere er blant annet Meteorologisk institutt (met.no) og Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Oslofjorden er blant områdene i Norge med høyest trafikktetthet til vanns og har dermed en av de høyeste sannsynlighetene for akutte oljeutslipp fra skipstrafikk. Langs fjorden finnes det 88 verneområder og to nasjonalparker, og fjorden er et viktig rekreasjonsområde. En numerisk modell som beregner strøm og hydrografi er svært viktig med tanke på å gi bedre kunnskap om spredning av oljeutslipp og miljøgifter og fordeling av salt og temperatur i Oslofjorden. I 2017 gjennomførte FFI fire måletokt langs fem snitt i Oslofjorden fra Færder i sør til Breiangen i nord. Toktene ble gjennomført i januar, mai, august og desember for å så man kunne se på variasjon mellom årstidene. Toktene i januar og desember ble gjort med H.U. Sverdrup II, mens de to resterende toktene ble gjort med KV Nornen. Dataene viste svakere gradienter i saltholdighet i januar og desember enn i mai og august på grunn av økt ferskvannsavrenning om våren og sommeren. Vertikalgradientene var også kraftigere ved Breiangen enn ved Færder. Det kan forklares med at det er mer vind ytterst i fjorden, som fører til mer blanding av vannmassene. Man fant også ferskere vann i overflatelaget langs østsiden av fjorden enn langs vestsiden, noe som kan skyldes vindretningen i perioden før og under måletoktene. Motivasjonen til FFI (og Forsvaret) for å delta er at FjordOs-prosjektet skal se på metoder og løsninger for å få en bedre beskrivelse av vertikalfordelingen av salt og temperatur. I havmodeller har det vært et problem at gradientene til vertikalprofiler av temperatur og salt ofte er for langt fra virkeligheten til at de kan brukes for akustiske beregninger. Målingene som FFI har bidratt til, er i så måte svært viktige for validering. Noen av metodene for å løse dette i modellen er allerede testet, og resultatene ser lovende ut.