Hvem utgjør de reelle samvirkeressursene for nødetatene i en krise? - en studie av vekteres rolle i akuttfasen etter en krise, eller større hendelse

FFI-Rapport 2014

Om publikasjonen

Rapportnummer

2014/00197

ISBN

978-82-464-2381-4

Format

PDF-dokument

Størrelse

894.4 KB

Språk

Norsk

Last ned publikasjonen
Erik Schjenken
Denne studien er en masteroppgave i samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger. Arbeidet har vært utført, og blitt veiledet, ved FFI (prosjekt Beskyttelse av samfunnet 7). Studien diskuterer hvilken rolle privatansatte vektere har, og kan få, når en større hendelse, som for eksempel terrorangrep, inntreffer. Kan vektere utgjøre en forskjell under kriser og større hendelser? Den største utfordringen etter terroraksjonene i Madrid i 2004 var å få nok ressurser til innsatsen i den akutte fasen. I London i 2006 og i Oslo 2011 var det også en utfordring å få nok ressurser til å løse alle oppgaver i den akutte fasen. I beredskapsplanverket til norsk politi er det nevnt en rekke samvirkeaktører, men det er lite sannsynlig at noen av de som er nevnt der utgjør en reell ressurs i akuttfasen av en krise. Grunnen til dette er at det tar for lang tid å mobilisere og forflytte dem til innsats. Noe av grunnen til at disse likevel er nevnt som en samvirkeressurs kan skyldes at akuttfasen ikke er definert i politiet sitt planverk. Planverket sier ingenting om når de ulike samvirkeaktørene kan bistå, eller hvor lang tid det tar å mobilisere dem til innsats. Private vektere er ikke nevnt i noe planverk som en ressurs, men faktum er at vektere ofte er på stedet før nødetatene, og at vektere, i tillegg til tilfeldig forbipasserende, har vist seg å være den eneste reelle tilgjengelige ressursen i den første timen etter at en hendelse har inntruffet. Private vekterselskaper har ansvaret på mange trafikknutepunkter, kjøpesentra og andre steder der det ferdes mange mennesker. På disse stedene finnes det, i tillegg til vektere med lokalkunnskap om objektet, ofte en vaktsentral hvor vekterne har oversikt over kameraer og alarmer. Ved en hendelse ved slike objekter vil innsatspersonell fra politiet kunne ha god nytte av både lokalkunnskapen til stedlige vektere, men også tilgang på kameraer og alarmsystemer. I etterforskningen av konsekvensene av bomben i regjeringskvartalet den 22. juli 2011 var videomateriale fra private vekterselskap og regjeringskvartalet viktig. Alle vektere har en felles grunnutdanning som inkluderer grunnleggende ferdigheter i livreddende førstehjelp, og evakuering av mennesker. Erfaringer har vist at vektere utgjør en ressurs, men erfaringene gjenspeiles ikke i planverk. Politimestre har ansvar for å utarbeide planverk, men politimestrene i Norge er ikke samstemte i hvem som kan utgjøre en ressurs i kriser og ved større hendelser. Flere steder i Norge er det i dag flere vektere enn politifolk i gatene, men beredskapssystemet til politiet inkluderer ikke samvirke med vektere. Denne studien avdekker et forbedringspotensial i forhold til dagens beredskapssystem og planverk.

Nylig publisert