Hva vet vi om hvorfor spesialisten slutter i Forsvaret – en litteraturstudie

Med innføringen av Ordning for militært tilsatte (OMT) vil personellsammensetningen i Forsvaret endres. Framover skal Forsvaret ha flere spesialister enn offiserer. Målet er at spesialistene skal representere dybdekompetanse og kontinuitet. Med utdanningsreformen tilpasser Forsvaret nå utdanningsløpene for spesialistene og offiserene i tråd med den nye personellordningen. I samme tidsrom kom regjeringen med yrkesfagløftet hvor målet er å gjøre yrkesrettet utdanning mer attraktiv, blant annet ved å heve kvaliteten på utdanningen. Forsvarets behov for god, relevant og effektiv fag- og funksjonsrettet utdanning samsvarer med disse ambisjonene.

Prosjekt «Spesialisten» ble opprettet i 2018 og er et samarbeid mellom Forsvarsdepartementet (FD), Forsvarsstaben (FST) og FFI-prosjektet «Tverrfaglig forskning på personell, kompetanse og økonomi i forsvarssektoren». Målsettingen er å gi et kunnskapsgrunnlag for best mulig oppfølging av regjeringens ambisjoner i yrkesfagløftet. Prosjektet skal tilføre FST og FD oppdatert styringsinformasjon og dessuten bidra til videreutvikling av strategiske mål for Forsvarets fag- og funksjonsrettede utdanning.

Prosjekt «Spesialisten» består av fire delutredninger. Formålet med en av delutredningene er å belyse hva som skal til for å beholde spesialisten lenger i Forsvaret. I denne rapporten har vi utført en litteraturstudie for å kartlegge hva vi vet fra tidligere forskning om hvorfor spesialisten tenker på å slutte eller slutter i Forsvaret. Litteraturstudien er avgrenset til perioden 2008–2018. For å identifisere relevant litteratur har vi benyttet oss av en intern database som inneholder forskning som omhandler menneskene i norsk forsvarssektor. Vi har i tillegg inkludert noen masteroppgaver av nyere dato og noen relevante evalueringer og utredninger.

Gjennomgangen av litteraturen har vist oss at vi vet en del om hvorfor spesialisten tenker på å slutte, men at det er få studier som henvender seg til spesialister som har sluttet i Forsvaret. Vi har identifisert en rekke årsaker som gjør at spesialisten tenker på å slutte. Årsaker som går igjen i flere studier er: manglende karriere- og utviklingsmuligheter, misnøye med tilsettingsforholdet, tjenestestedets beliggenhet, vanskelig å kombinere med familieliv, misnøye med lønn og/eller insentiver, ingen plan om karriere i Forsvaret/plan om sivil utdanning og manglede anerkjennelse.

Mange av de identifiserte årsakene til at spesialisten tenker på å slutte i Forsvaret er sammenfallende med sluttårsaker fra det sivile næringslivet, som for eksempel manglende karriere- og utviklingsmuligheter, manglende anerkjennelse og misnøye med lønn og/eller insentiver. Her er det mye forskning fra det sivile som Forsvaret kan dra nytte av. I tillegg har Forsvaret noen utfordringer som er mer spesifikke for dem. Utstrakt bruk av tidsbegrensede tilsettingsforhold er et slikt forhold. Tilsetting til 35 år oppleves ikke som tilstrekkelig trygt til at spesialisten vil satse på en lang karriere i Forsvaret. Andre forhold er tjenestestedets lokalisering og tjenestens art, som for mange medfører mye fravær fra familie og venner. Forsvarets insentivstruktur bør tilpasses Forsvarets behov. Det er blant annet viktig at Forsvaret har en familiepolitikk som legger til rette for en god balanse mellom jobb, familieliv og barn.