Herring (sild), killer whales (spekkhogger) and sonar - the 3S-2006 cruise report with preliminary results

Denne rapporten oppsummerer resultatet fra et internasjonalt forskningstokt i Vestfjorden i november 2006. Bakgrunnen for undersøkelsen er påstander om at forsvarets bruk av sonarer skremmer bort sild og spekkhoggere fra området. Målsetningen for dette toktet var derfor å studere effekten av militære lavfrekvente (LFAS 1-2 kHz) og mellomfrekvente (MFAS 6-7 kHz) aktive sonarer på spekkhogger og sild. I tillegg testet man bruk av både passive og aktive sonarer til deteksjon av marine pattedyr, slik at man kan begrense eventuelt negative effekter av militære sonarer eller seismiske kilder som opereres i nærheten av pattedyr. Toktet inkluderte følgende oppgaver: 1) Merking av spekkhoggere med sensorpakker som registrerer atferd for deretter å eksponere dem for sonarsignaler. 2) Eksponering av sildestimer som overvintrer i området for sonarssignaler mens sildas atferd ble monitorert med bunnmonterte ekkolodd. 3) Monitorering av akustiske propagasjonsforhold i området ved å samle inn lydhastighetsprofiler og å anvende en akustisk modell (LYBIN). 4) Undersøke bruk av tauet akustisk antenne (Delphinus) for å detektere vokaliserende spekkhoggere. 5) Undersøke bruk av kommersielt tilgjengelige fiskerisonarer (Simrad SP90 og SH80) til aktiv deteksjon av spekkhoggere. Følgende data ble samlet inn: 1) Seks spekkhoggere ble merket med sensorpakke, 2 eksponeringer ble utført på til sammen 3 dyr, og 1 kontroll eksperiment ble gjennomført. 2) Tilstedeværelsen av spekkhoggere i områder hvor enten vi eller Sjøforsvaret hadde brukt sonar dagen før ble undersøkt. 3) Til sammen 12 eksponeringer ble gjennomført mot sildestim. 4) Lydhastighetsprofiler fra 22 posisjoner i Vestfjorden ble samlet inn og analysert. 5) Til sammen 294 timer med passiv akustisk monitorering, som inkluderte mer enn 4000 pattedyrdeteksjon ble registrert. 6) Spekkhogger ble også detektert aktivt med både langtrekkende (SP90) og kortrekkende fiskerisonar (SH80). Analysen av innsamlede data er ikke ferdig, men foreløpige resultater indikerer: 1) Spekkhoggere reagerer sterkere på MFAS signaler enn LFAS signaler. Unnvikelse og endret dykkmønster ble registrert når mottatt lydnivå oversteg ca 150 dB (re 1µPa). Spekkhoggerne så ikke ut til å forlate områder hvor vi hadde brukt sonarer, men de forsvant tilsynelatende fra området i flere dager etter oppstart av militærøvelsen FLOTEX Silver 2006 som innebar bruk av MFAS sonarer. 2) Sild ser ikke ut til å foreta verken horisontale eller vertikal unnvikelse når de blir eksponert for LFAS eller MFAS signaler. Derimot reagerte de på avspiling av lyder fra beitende spekkhoggere som dekker samme frekvensområdet. 3) Bruk av fiskerisonarer til deteksjon av sjøpattedyr ser svært lovende ut på avstander opp til 1500 m avhengige av transmisjonsforhold. På korte avstander var SP90 og SH80 likeverdige, men på lengre avstander var SP90 overlegen. Vi anbefaler at denne type studier følges opp slik at tilstrekkelig datagrunnlag oppnås til at vi kan gi vitenskapelig funderte anbefalinger om bruk av sonarer. Spesielt viktig er det at man gjennomfører flere eksponeringsforsøk på spekkhoggere og andre arter av hval, samt at man fortsetter å validere bruken av aktive akustiske metoder til deteksjon av pattedyr for å bergrense eventuelle negative effekter under operasjoner.