Helseeffekter ved bruk av blyholdig og blyfri ammunisjon i kombinasjon med HK416

Bakgrunn: Røyk avgitt under avfyring av håndvåpen består av en blanding av gasser, damp og partikler. Formålet med studien var å se på akutte effekter ved bruk av håndvåpenet, HK416 og de tre ammunisjonstypene SS109, NM229 og NM255 ved å kartlegge symptomer, måle lungefunksjon og inflammasjonsmarkører i blod og sentrale luftveier, før og etter skyting. Det skulle undersøkes om skytterne kunne få symptomer forenlig med metallfeber eller andre luftveisreaksjoner. I tillegg skulle det undersøkes om det var forskjeller i effekt og respons mellom de tre ulike ammunisjonstypene. Metode: 55 friske, ikke-røykende menn ansatt i Forsvaret og FFI (alder 19-62; gjennomsnitt 40 år) ble rekruttert og fordelt tilfeldig i tre grupper, en for hver ammunisjonstype. Forsøkspersonene ble undersøkt før eksponering (3 - 14 dager før skyting) hvor lungefunksjon (spirometri, gassdiffusjon, ekshalert NO og metakolintest) ble målt, og blod- og sputumprøver ble samlet inn. Hver person ble plassert i et semilufttett telt for å skyte ut fra teltet i 60 minutter. Standardvåpenet i Forsvaret (HK416, Heckler & Koch) ble benyttet med tre ulike ammunisjonstyper: blyholdig ammunisjon (SS109) (n=17), blyfri ammunisjon (NM229) (n=19) og en modifisert blyfri ammunisjon (NM255) (n=19). Umiddelbart etter skytingen ble symptomer rapportert og spirometri og NO i utåndingsluft ble målt, samt at blodprøver ble tatt. Cirka 24 timer etter skyting ble lungefunksjonen målt, nye blodprøver ble tatt og symptomer siste døgn ble rapportert. To dager etter skyting ble prøver av indusert sputum samlet inn. Resultat: 54 av 55 forsøkspersoner rapporterte om symptomer etter skyting. 42 av 55 rapporterte om allmennsymptomer som feber og generell sykdomsfølelse. Med noen få unntak (2 av 43) debuterte allmennsymptomene 3-12 timer etter eksponering. Alle ble symptomfrie i løpet av 65 timer. 45 av 55 rapporterte om luftveissymptomer som tungpustethet, hoste og ubehag i luftveiene. Varigheten av luftveisymptomene varierte. Lungefunksjonen ble signifikant redusert, rett etter skyting og dagen etter skyting og det var ingen statistisk signifikant forskjell mellom ammunisjonstypene. Lungefunksjonen var normalisert innen 13 dager. De fleste forsøkspersonene (52 av 55) fikk forhøyet nivå av betennelsesmarkøren, CRP, det totale antallet hvite blodceller og nøytrofile granulocytter i blod dagen etter skyting, samt økt nivå av nøytrofile granulocytter i sputum to dager etter skyting. De tre ammunisjonstypene gav alle liknende responser. Diskusjon og konklusjon: En stor andel av skytterne rapporterte symptomer og inflammasjonsmarkører som er forenlig med utvikling av metallfeber. En stor andel av skytterne hadde imidlertid også luftveisirritasjon som oppsto allerede under skyting og som derfor ikke er forenlig metallfeber (da symptomer på metallfeber ikke oppstår før etter 3 timer). Det er kjent at metallfeber og luftveisirritasjon kan forårsakes av metallisk fint støv eller damp. De forhøyede verdiene av kobber og sink i svevestøvet er mulige kandidater for å forklare de observerte symptomer og funn, noe som støttes av en positiv assosiasjon mellom sink og forhøyede nivåer av hvite blodceller. Alle ammunisjonstyper benyttet i kombinasjon med HK416 førte til de beskrevne helseeffekter. Ved gjentatt eksponering i nivåer som gir akutte symptomer kan langtidseffekter ikke utelukkes.