Fremtidig valutausikkerhet i kampflyanskaffelsen

Stortinget vedtok i 2012 at Norge skulle anskaffe 52 kampfly av typen F-35 i perioden 2015 til 2025. Per oktober 2020 er det estimert at 85 prosent av de resterende anskaffelseskostnadene vil påløpe i USD, noe som betyr at det fortsatt er betydelig valutausikkerhet i prosjektet. Praksis i forsvarssektoren er at valutausikkerhet håndteres på porteføljenivå fordi usikkerheten er systematisk og ikke kan påvirkes av det enkelte prosjekt. Kampflyanskaffelsen er imidlertid unntatt denne praksisen, og valutausikkerhet må medregnes i prosjektets usikkerhetsavsetning som inkluderes i kostnadsrammen. Kampflyavdelingen i Forsvarsmateriell gjennomfører årlige usikkerhetsanalyser for å dokumentere prosjektets kostnadsutvikling. Valutausikkerheten i anskaffelsen reflekteres i en egen valutafaktor. De senere årene har valutasvingningene vært store, og det har etter hvert blitt tydeligere at usikkerhetsspennet i valutafaktoren ikke er stort nok til å dekke den faktiske usikkerheten. På bakgrunn av dette anbefalte FFI en revurdering av dagens metode for å estimere valutausikkerhet. Denne rapporten oppsummerer vår vurdering av alternative metoder. Usikkerhetsfaktoren for valuta beregnes i dag med en metode som tar utgangspunkt i historiske svingninger i valutakursen og antar at disse er representative for fremtiden. En utfordring med dagens metode er at den ikke fanger opp at usikkerheten øker over tid. Usikkerheten øker fordi sjansen for større sjokk og varige endringer i valutakursen øker etter hvert som tiden går. Vi vurderer to alternative metoder for å beregne valutafaktoren: skaleringsmetoden og simuleringsmetoden. Metodene baserer seg på tydelige antakelser om kronekursens statistiske egenskaper og fanger opp at usikkerheten øker over tid. Skaleringsmetoden er den enkleste å anvende av disse, men tar også utgangspunkt i strengere statistiske antakelser. Vi anbefaler at Kampflyavdelingen i Forsvarsmateriell benytter skaleringsmetoden i fremtidige usikkerhetsanalyser fordi den gir et bedre bilde av valutausikkerheten enn dagens metode. Vi viser at dersom metoden hadde blitt benyttet ved den første usikkerhetsanalysen i 2012, ville usikkerhetsfaktoren dekket den faktiske utviklingen i kronekursen frem til 2020. Simuleringsmetoden vil kunne gi enda mer presise estimater av usikkerheten, men vil være svært krevende å implementere i en prosjektorganisasjon. Vi vektlegger også brukervennlighet i vår anbefaling.