Fremtidens landmakt - veivalg mot en fremtidig norsk landmakt i balanse

FFI-prosjekt ”Fremtidens landmakt” startet opp januar 2009 og ble avsluttet 31. desember 2011. Mandatet har vært å analysere fremtidige strukturløsninger for Hæren og Heimevernet. Prosjektet har vært innrettet mot å støtte Forsvarets løpende strategiske langtidsplanlegging. Målsettingen med analysen har vært å identifisere en struktur i balanse som kan realiseres på lang sikt. En slik struktur har til enhver tid samsvar mellom budsjetter og utgifter, mellom operativ evne og oppgaver, og mellom utdanning og turnover. Den sentrale konklusjon fra prosjektet er at det er mulig å identifisere flere alternative strukturer for landmakten som tilfredsstiller de overordnede operative krav og som kan realiseres innenfor realistiske budsjettrammer. Det er gjennomført et systematisk søk etter strukturløsninger som sikrer økt operativ tilgjengelighet både til å løse løpende oppgaver i fred og til å håndtere et krigsscenario. Hovedlinjene i vår anbefalte løsning bygger på innføring av et kontraktsregime med frivillig verving av alle soldater og befal etterfulgt av 5–15 års tjeneste avhengig av kategori. Ubalansene i utdanningssystemet fjernes ved å avvikle førstegangstjenesten i sin nåværende form, og i stedet organisere all soldatutdanning innenfor separate skoler. En operativ styrke kan enten være helt stående eller bestå av dels stående og dels mobiliserbare elementer. Vår anbefalte løsning for Hæren er en mekanisert brigade hvor omtrent halvparten av personellet er ansatt på full tid og løser løpende oppdrag hjemme og eventuelt i utlandet. Brigaden kan enkelt organiseres som bataljonsstridsgrupper. I fredstid vil den stående delen av bataljonsstridsgruppene kunne deployeres i internasjonale operasjoner uten et eget oppsettingsløp. Dermed reduseres Forsvarets totale ressursbruk. Avdelingene blir samtidig mer robuste ved at de er samtrent over flere år. Kongevakt og grensevakt løses innenfor rammen av den operative strukturen. Den resterende halvparten av styrken er mobiliserbar på høy beredskap. Den stående styrken og de mobiliserbare avdelingene utgjør til sammen den operative strukturen og er forutsatt å løse beredskaps- og stridsoppdrag i krise og krig. Det er også analysert en helt stående struktur som løser alle oppgaver, men på en mindre robust måte. Konklusjonene gir en langsiktig retning for den videre utvikling av den norske landmakten.