Fremtidens internasjonale operasjoner

Denne rapporten presenterer seks nye scenarioklasser for internasjonale operasjoner med operative krav for fremtidens landmakt. Hensikten er å styrke grunnlaget for Forsvarets langtidsplanlegging og stimulere til debatt rundt hvilken rolle en småstat som Norge kan og bør spille i fremtidige militære operasjoner utenfor landets grenser. FFIs støtte til Forsvarets langtidsplanlegging tar utgangspunkt i en kontinuerlig vurdering av sikkerhetspolitiske utviklingstrekk. Disse utviklingstrekkene beskrives i såkalte scenarioklasser. Disse er å forstå som sett av sikkerhetspolitiske utfordringer som har viktige fellestrekk, og som derfor naturlig hører sammen. Scenarioklassene og de konkrete scenarioene som utledes innenfor hver av dem, danner utgangspunkt for vurderinger av ulike strukturløsningers ytelse og dermed Forsvarets evne til å løse spesifikke oppgaver. For de nasjonale oppgavene finnes det et bredt scenariomateriale. Men for utenlandsoperasjoner har det til nå kun blitt vurdert norske bidrag til internasjonale scenarioer utviklet av Nato. Disse scenarioene er i stor grad basert på erfaringer fra lignende operasjoner tidligere. Flere trender og utviklingstrekke peker imidlertid i retning av andre typer operasjoner i fremtiden, i tillegg til at Norge også skal bidra inn i operasjoner i en FNog EU-ramme. Dette innebærer andre rammevilkår og utfordringer enn de som det planlegges for i dag. De seks scenarioklassene som presenteres i rapporten er: (1) kortvarig høyintensitetsoperasjon, (2) begrenset COIN-operasjon, (3) militær sikkerhetssektorreform, (4) operasjon i transnasjonal konflikt, (5) megaby-operasjon og (6) kystnær landoperasjon. Et mål med rapporten har også vært å komme frem til generiske parametre som egner seg til å utlede operative krav for fremtidens landmakt, ettersom disse vil være noe annerledes enn for nasjonale scenarioer. De fire parametrene som hver scenarioklasse diskuteres opp imot er: (I) konfliktintensitet, (II) samtykke, (III) operasjonsmiljø og (IV) styrkeforhold. Rapporten viser at fremtidens internasjonale operasjoner vil kunne komme til å kreve stadig mer spesialiserte kapasiteter, som SSR-trente offiserer, fleksible enheter trent for urbane oppdrag, kompetanse på kultur og samfunn, etterretning etc. Dette kan bety at overføringsverdien mellom oppgaver ute og hjemme blir mindre, og at det norske målet om strukturlikhet mellom hjemmeog utekapasiteter kommer under press.