Fra kjøttkaker til cyberspace – muligheter og utfordringer ved strategisk samarbeid for forsvarssektoren

Strategisk samarbeid har siden 2011 fått stadig større oppmerksomhet i forsvarssektorens langtidsplaner. Dette skyldes Forsvarets behov for rask skalering av kapasitet og kompetanse i tråd med en endret sikkerhetspolitisk situasjon og et begrenset økonomisk handlingsrom. Kunnskap knyttet til bruken av strategiske samarbeid mellom privat næringsliv og forsvarssektoren er avgjørende for at samarbeidet skal få den ønskede effekten.

Formålet med denne studien er å kartlegge hva beslutningstakere må ha kompetanse om når de skal vurdere og inngå strategisk samarbeid mellom kommersielle aktører og forsvarssektoren. Vi identifiserer muligheter, utfordringer og dilemmaer ved slike samarbeid. Studien tar utgangspunkt i Forsvarets behov og dekker temaer som indirekte eller direkte påvirker Forsvarets operative evne, nemlig operative forhold, teknologi, kompetanse, økonomi, merkantile forhold og krigens folkerett.

De viktigste mulighetene er at strategisk samarbeid kan gi både økt operativ evne som følge av økt kapasitet og mer relevante leveranser som følge av økt forståelse for brukerbehovet. De viktigste utfordringene er usikkerhet knyttet til reell kapasitetsøkning og leveransesikkerhet. Vi har identifisert 14 dilemmaer som beslutningstakerne bør ha kunnskap om for å kunne å gjøre helhetlige vurderinger og beslutninger knyttet til valg av leverandører (sourcing-strategi) generelt og strategisk samarbeid spesielt.

Disse dilemmaene indikerer hvilke risikovurderinger som forsvarssektoren må gjøre og hvilken risiko som sektoren potensielt må være villig til å akseptere for å oppnå de fordelene et strategisk samarbeid potensielt kan gi. Vi har identifisert en rekke spørsmål som bør besvares for å gi beslutningstakere et bedre kunnskapsgrunnlag og større forståelse for risiko, når man vurderer strategisk samarbeid. Spørsmålene kan også bidra til mer helhetlig styring av forsvarsektorens verdikjeder.

For å etablere pålitelige strategiske samarbeid som gir den ønskede effekten for forsvarssektoren, anbefaler vi flere tiltak som vil gi beslutningstakerne den nødvendige kunnskapen. Disse er å:

1. gjennomføre en systematisk evaluering av effekter og erfaringer fra eksisterende strategiske samarbeid, som ledes av Forsvarsdepartementet eller Forsvarsstaben.
2. gjennomføre en mer detaljert analyse av beslutningstakeres behov for kunnskap og kompetanse innen hvert av de identifiserte dilemmaene.
3. etablere formelle mekanismer og styrende dokumenter som sikrer avklarte roller, ansvar og myndighet og tilgjengelige muligheter ved et strategisk samarbeid.
4. bygge kompetanse for å øke evne til å etablere og styre strategiske samarbeid og sikre deres leveranser ved krise og krig i tråd med prinsippet «train as you fight».
5. forbedre dialog mellom Forsvarsdepartementet og departementer med fagansvar for å avklare ressursprioritering i ulike scenarioer før etablering av strategiske samarbeid.
6. avklare begrepsbruken knyttet til strategisk samarbeid for å unngå misforståelser internt i sektoren og i leverandørforholdet.
7. avklare hvilken type standard som skal gjelde ved direkte deltakelse i fiendtligheter, og hvilken risiko Norge er villig til å utsette sivile for, i lys av Manual i krigens folkerett.