Forurensninger av eksplosiver i Forsvarets skyte- og øvingsfelt : forundersøkelse av ulike baner med vekt på prøvetakingsmetoder

Det er foretatt undersøkelser i skyte- og øvingsfelt for å få en grov oversikt over utbredelse og omfang av eksplosivrelaterte forbindelser i ulike typer baner. Prøvetakingsmetoder og forskjellig prøvetakingsutstyr har vært utprøvd for å kunne gi anbefalinger om hvordan forurensning av eksplosiver i skyte- og øvingsfelt bør kartlegges. Det er utviklet metoder for forbehandling og kjemisk analyse av vann- og jordprøver. Formålet med de undersøkelsene som er gjennomført er å danne grunnlag for utarbeidelse av en veileder for avhending av skytebaner og øvingsfelt. Undersøkelsene har avdekket at forurensningen av eksplosiver er heterogent fordelt i de forurensede områdene. For å sikre mest mulig representative prøver ved prøvetaking er det derfor viktig at det blir tatt samleprøver fra definerte flater eller langs linjer eller sirkler. Det anbefales at disse samleprøvene bør bestå av minst 30 delprøver, slik at den totale prøvemengden overstiger 500 g jord. Prøveflatene må dekke et relativt lite areal, slik at lokale kildeområder blir påvist. En egnet størrelse på prøveflaten som en prøve representerer er 1 m2. Det anbefales bruk av en prøvekopp eller tilsvarende som beskrevet i denne rapporten for å sikre en kjent prøvetatt overflate. I tilfeller der dette ikke er mulig anbefales bruk av en skuffe på 20 – 30 ml. Før prøven analyseres må den forbehandles i form av tørking ved romtemperatur, siktes gjennom en 2 mm sikt og males ned til fint pulver i en mølle. Dette sikrer at prøven er homogen før det blir tatt ut prøve til kjemisk analyse. I nesten alle de områdene som er blitt undersøkt er det blitt påvist rester av eksplosiver, og det er HMX, RDX og TNT som dominerer. På standplass for artilleri, håndvåpen, panservernraketter og stridsvogn er det stort sett lave konsentrasjoner av eksplosiver. Rundt standplass for artilleri blir det imidlertid funnet mye rester av krutt som er destruert. Det er behov for å gjøre nærmere undersøkelser for å fastslå om det er høye konsentrasjoner av HMX rett foran standplass til panservernraketter. De høyeste konsentrasjonene av eksplosiver i målområder for artilleri og flybomber ser ikke ut til å være lokalisert nede i kratrene, men et stykke utenfor. I målområdet til panservernbaner er eksplosivforurensningen konsentrert rundt målobjektet, mens den i håndgranatbaner ser ut til å være ganske jevnt fordelt i hele banen. Det kan finnes høye konsentrasjoner av eksplosiver på demoleringsplasser. I sprengningsfelt er det funnet moderate mengder av eksplosiver. I alle de undersøkte områdene er det påvist høyest konsentrasjon av eksplosiver i overflaten. Det vil derfor i de fleste tilfeller ikke være behov for å ta kjerneprøver ved kartlegging av slike områder. Det er målt lave konsentrasjoner i vann fra bekker og elver i nærheten av områder som er forurenset med eksplosiver. Dette tyder på liten avrenning fra forurensede områder. I alle områder der det er funnet TNT er det også funnet rester av nedbrytningsproduktet ADNT, noe som viser at naturlig nedbrytning finner sted.