Her kan du se hele arrangementet:
– Trusselen mot Norge er vesentlig endret. Russernes konvensjonelle styrker er svekket og bundet. Landets evne til å bruke penger på forsvar og omsette dem til moderne systemer vil være begrenset framover. I lang tid vil det være stor usikkerhet om utviklingen av Russlands styrker.
Ordene tilhører forskningsdirektør Espen Skjelland, og falt under presentasjonen av Forsvarsanalysen 2023. Han arbeider ved FFIs avdeling Strategiske analyser og fellessystemer. Han var likevel klar på at dette ikke er noe hvileskjær:
– Virkeligheten kommer alltid til å ha rett, og den tilpasser seg ikke til våre planer. Nøkkelen til et forsvar som virker over tid, er å bygge planene på tydelige forutsetninger og overvåke dem nøye.
Det er bakgrunnen for rapporten som ble lagt fram 21. mars.
Stor interesse
Salen var fullsatt på Deichmanske bibliotek i Oslo. Mange fulgte også presentasjonen i direktesendingen på ffi.no.
FFIs kommunikasjonssjef Anne-Lise Hammer innledet med å si at et knapt år er gått siden den forrige analysen – for øvrig den første i sitt slag – ble lagt fram.
– Da var det mange følelser i sving. Tre uker tidligere hadde russiske styrker angrepet Ukraina, men russiske stridsvogner på vei til Kyiv sto i stampe. Det russiske angrepet var selvfølgelig en vesentlig faktor vi ikke hadde forutsett i den forrige analysen, sa hun.
Ingen kvikk-fiks
– Mye har skjedd siden da. Krigen i Ukraina. Sveriges og Finlands søknader om medlemskap i Nato har gjort at flere grunnleggende forutsetninger har blitt kastet om på. Interessen for Forsvaret er stor. Spesielt i sosiale medier er det mange som har kvikk-fiks-løsninger, fortalte Hammer.
Tett samarbeid
Samtidig som krigen i Ukraina naturlig nok er sentral i den norske forsvarsdebatten, advarte Espen Skjelland mot å trekke for mange konklusjoner ut fra den alene.
– En kan finne støtte for de fleste syn ved å vise til det som skjer i Ukraina. I analysen er vi likevel varsomme med å trekke konklusjoner uten å ha nok fakta om krigen. Vi må ikke overreagere på det som skjer akkurat nå, sa Skjelland.
Et diskusjonsprosjekt
Selv om den er et FFI-produkt, er analysen ikke uttrykk for noen alenegang fra instituttets side. Under arbeidet har både forsvarsledelsen og Forsvarsdepartementet vært involvert. Målet er å gi Forsvaret et bedre grep om sin egen utvikling.
– Vi forskere vil at analysen skal åpne for mer kontinuitet i planleggingen, ved at den systematisk utnytter kunnskap og nye ideer. Rapporten inviterer også til mer diskusjon, sa Skjelland, og fortsatte:
– Det holder ikke å planlegge bare med fireårssykluser i form av langtidsplaner, slik vi har gjort i tiår etter tiår. Vi utfordrer forsvarsledelsen til å være så klare som mulig om hva som til enhver tid er viktigst.
Økonomi og Russland
Med seg på podiet i Deichman-salen hadde forskningsdirektøren to av de nesten 30 forskerne som har bidratt.
Cecile Sendstad tok for seg forsvarsøkonomien i et lengre perspektiv, mens Tor Bukkvoll så på utviklingen i Russland.
Selv om Forsvaret i dag omtales som en budsjettvinner, vil det fram mot 2030 mangle om lag 30 milliarder kroner – et bilde som er forverret siden fjorårets analyse.
Prisøkninger rammer feltet. Sendstad brukte sin egen, 11-årige sønn som eksempel.
– Han driver med skiskyting. For et år siden kostet en pakke patroner 500 kroner. Nå koster den 600. Ikke fordi kvaliteten er økt, snarere tvert imot. Men fordi produksjonen er blitt dyrere. Nøyaktig det samme skjer i Forsvaret. Det blir mindre forsvar for pengene når prisene øker utover det normale, fastslo Sendstad.
Dessuten er mangel på personell og kompetanse problematisk. Det oppstår flaskehalser på grunn av en historisk høy andel investeringer. Og behovene knyttet til Forsvarets bygg og anlegg er ikke godt nok ivaretatt.
Et av svarene på de usikre økonomiske utsiktene er å ha metoder for å skaffe materiell og ta i bruk ny teknologi raskere.
Kola og sammensatte trusler
Tor Bukkvoll er en av de forskerne som kjenner Ukraina og Russland best. Han påpekte at Russlands konvensjonelle styrker er svekket.
– Faren øker for bruk av sammensatte trusler. Kola-basene blir også enda viktigere, sa han.
To store spørsmål er hvor stor evne landet har til å regenerere, altså gjenoppbygge slagkraft, og hvordan det faktisk vil gå med Putin-regimet.
Svensk og finsk slagkraft
Forsvarsanalysen ser på høy- og lavintensiv krigføring i nord. Et av rådene er å sette Forsvaret bedre i stand til å møte begrensede angrep, og de sammensatte truslene. Overvåking og beredskap må styrkes. Et strategisk endret Norden, der Finland og Sverige stiller med «relevant evne», øker den allierte integrasjonen og Norges egen forsvarsevne.
Espen Skjelland sa at Norges allierte vil tenke nøye gjennom hvordan en konflikt med Russland skal de-eskaleres. Egen forsvarsevne er viktig.
– Vi kan ikke regne med at vi automatisk og umiddelbart får den militære støtten vi håper på, har planlagt for eller som er til stede i våre nærområder, sa han.
Harde klimakrav
Årets analyse har gitt plass til å drøfte mange sider ved klima og miljø. Samtidig som Forsvaret må virke slik det skal, må det møte krav til reduserte utslipp av klimagasser. Særlig Sjøforsvaret og Luftforsvaret møter disse utfordringene.
En av løsningene er mer trening i simulatorer. Det er også håp om at den nye overflatestrukturen som planlegges i Sjøforsvaret fram mot 2030 kan virke positivt.
Ønsker diskusjon
FFI ønsker at flest mulig engasjerer seg i rapporten som nå er lagt fram. Den ugraderte versjonen av Forsvarsanalysen er tilgjengelig her. Det samme er et utvidet sammendrag av analysen.
