Fleksibiliteten i Forsvarets kostnadsstruktur - analyse basert på KOSTMOD

Kostnadsberegningsmodellen KOSTMOD benyttes av FFI-prosjektet ”STRATKOST III” for å beregne kostnader for ulike strukturalternativer for Forsvaret. Beregningene bygger på et omfattende datagrunnlag bestående av svært detaljert informasjon om Forsvarets avdelinger, personellsammensetning, materiell, bygg og anlegg. Datagrunnlaget har potensial til å anvendes utover selve strukturkostnadsberegningene, og denne rapporten presenterer en slik analyse. Hensikten med rapporten er å beskrive fleksibiliteten i Forsvarets driftskostnader ved å finne andelen strukturelle kostnader og aktivitetsbaserte kostnader. Strukturelle kostnader er definert som kostnader som påløper uavhengig av aktivitet, mens kostnader som varierer med aktivitetsnivået er definert som aktivitetsbaserte kostnader. Fleksibiliteten kan beskrives både i et historisk perspektiv ved hjelp av Forsvarets regnskaper, og i et framtidig perspektiv ved hjelp av KOSTMOD. Resultatene fra beregningene viser at andelen aktivitetsbaserte kostnader i Forsvaret har variert mellom 21–25 % i perioden 2004–2010. Beregningene viser videre at de totale aktivitetsbaserte kostnadene i gjeldende langtidsplaner utgjør mellom 26–29 % av de totale driftskostnadene. Som det framgår av resultatene er det en trend mot økte aktivitetsbaserte kostnader, noe som bidrar til å øke fleksibiliteten i kostnadsstrukturen. Rapporten studerer noen enkeltavdelinger hvor vi ser på konsekvensene ved å ta ut strukturelementer eller begrense aktiviteten. Resultatene viser at det er lite å hente ved å benytte seg av ”ostehøvelprinsippet” for de avdelingene med høye strukturelle kostnader, fordi i disse tilfellene vil bare den lille andelen aktivitetsbaserte kostnader knyttet til de utfasede operative elementene for avdelingen bli kuttet. Det samme vil gjelde om aktiviteten i avdelingen reduseres for en periode. Med et begrenset forsvarsbudsjett, vil man få problemer med å oppfylle høye ambisjoner dersom alle bevilgninger går til å dekke en for bred struktur med store strukturelle kostnader. En slik problemstilling må reflekteres i planleggingen av driften av Forsvaret og i investeringsbeslutningene. Er man ute etter en varig forbedring i ressursbruken bør det vurderes å effektivisere organisasjonen eller redusere kapabilitetsbredden i strukturen og dermed strukturkostnadene. Det anbefales at Forsvaret tilstreber en tilstrekkelig fleksibel kostnadsstruktur som muliggjør raske tilpasninger til endrede rammefaktorer, enten økonomiske eller sikkerhetspolitiske.