Faen, jeg skulle blitt grenader, vært litt Johnny Enkeltmann før jeg tok det videre – motivasjonsfaktorer, rekruttering, seleksjon og bibeholdelse av grenaderer og befal i Hæren

Denne studien er en del av et tverrfaglig arbeid hvor FFI har sett på førstegangstjenesten som rekrutteringsbrønn for videre karriere i Forsvaret. Gjennom 2 feltarbeid og 53 semistrukturerte intervjuer, i tillegg til bred kontakt med nøkkelpersonell, har det blitt samlet inn et bredt empirisk materiale som presenteres i denne rapporten. Hva tenker menige og spesialister (grenaderer og befal) om videre karriere i Forsvaret? Og hvordan foregår rekrutterings- og seleksjonsprosessen? Fremover vil førstegangstjenesten bli en viktig inngangsport til videre karriere i Forsvaret siden utdanningsløpet for å bli spesialist starter der. Det viser seg at til tross for mulighet for en lengre ståtid, er det mange av informantene som anser grenaderyrket som en «midlertidig greie». De søker å være en slags «Johnny Enkeltmann» der de kan utvikle egne soldatferdigheter og få spennende opplevelser, uten å ha et lederansvar. På befalsiden er det og en betydelig andel som ønsker seg en militær utdannelse for så å kunne bruke den i det sivile. Mange soldater sier de ønsker forutsigbarhet og trygghet, noe de ikke opplever mulighetene i spesialistsøylen gir i tilstrekkelig grad. Derfor blir de kun en kort tid i Forsvaret. I følge dem gir en sivil utdannelse mer å «falle tilbake på» enn en militær karriere som muligens er over i 35-års alderen. Flere nevner militær erfaring og utdanning som et springbrett til videre utdannelse og karriere utenfor Forsvaret. For å vidererekruttere menige til en karriere i Forsvaret er det flere aspekter som spiller inn. Anerkjennelse og tilhørighet, tjenestestedets geografiske beliggenhet, faglig utvikling, en velsmurt organisasjon, gunstige arbeidsforhold og insentiver, samt sosiale faktorer som trivsel og velferd påvirker hvilke beslutninger soldatene tar med hensyn til egen fremtid. Det gode fellesskapet og samholdet på Setermoen blir trukket frem av mange av informantene i denne studien som motiverende. Spesielt gjelder dette for de unge tilsatte hvor få av dem har familie i nærheten. Å bo billig på tjenestested er ett av kriteriene flere har for å ville bo i «gokk». Varslede reduksjoner i bostøtte og andre gunstige ordninger, møtte stor motstand blant deltakerne i studien. Fysisk styrke og aktivitet er fremtredende i Hæren og en viktig del av hva soldatene selekteres på. Selve grenaderopptaket er en gjennomgående grundig prosess med fysiske tester, medisinsk seleksjon, utsiling basert på tjenesteuttalelser, 8 km pakningsløp, intervju og mestringsøvelse. Seleksjonen frembringer en relativt homogen gruppe, noe som kan være nødvendig i en militær kontekst. Ledere har stor påvirkningskraft overfor soldatene når det gjelder motivasjon for videre tjeneste, gjennom tilbakemeldinger og tilrettelegging for kompetansebygging. I en studie som denne med et stort empirisk materiale, kan det være utfordrende å peke ut hvilke funn som er mer vesentlige enn andre. Hva som motiverer og demotiverer for militær tjeneste kan variere individuelt. Denne rapporten gir et bilde av hva som går igjen hos informantene, samt peker på ulike aspekter ved militært liv og arbeid som kan innvirke på flyten av personell.