Et uunyttet gevinstpotensial? - insentiver for forbedring og effektivisering på tvers av etatene i forsvarssektoren
Om publikasjonen
Rapportnummer
19/00102
ISBN
978-82-464-3237-3
Format
PDF-dokument
Størrelse
1.1 MB
Språk
Norsk
I den inneværende langtidsplanen (2017–2020) utgjør det samlede effektiviseringskravet i
forsvarssektoren 1,82 mrd. 2017-kroner. Dette kravet fordeles på alle de fem etatene i sektoren.
Effektiviseringsgevinstene realiseres gjennom en kombinasjon av en rekke sentrale og lokale
tiltak, hovedsakelig ved at etatene skal forbedre egne prosesser.
Det er imidlertid stadig flere oppgaver som blir flyttet ut fra Forsvaret for å rendyrkes i egne
etater. Disse oppgavene er særlig de som ikke er innenfor Forsvarets kjernevirksomhet. Det
siste eksempelet er opprettelsen av Forsvarsmateriell (FMA) i 2016, der prosessene materiellforvaltning
og materiellinvestering skulle rendyrkes og profesjonaliseres. Dette gir derfor en
mulighet til å gjennomføre forbedring og effektivisering i verdikjedene som går på tvers av
etatsgrensene.
Forbedring og effektivisering av prosesser som involverer flere etater har blitt lite utforsket
tidligere og kan være et område med vesentlig gevinstpotensial. I denne rapporten identifiserer
og kartlegger vi de eksisterende formelle insentivene for effektivisering på tvers i forsvarssektoren.
Til slutt i rapporten vil vi komme med tiltak som kan forbedre insentivstrukturen.
Ved å studere insentivordningene på tvers finner vi følgende hovedresultat per etat:
• Gjennom styringsparametere har Forsvarsbygg insentiver til å forbedre og effektivisere
på tvers av etatsgrensene, men manglende konkretisering og operasjonalisering av
styringsparameterne gjør at insentivene svekkes både innenfor investering og drift av
eiendom, bygg og anlegg (EBA). Husleiemodellen bør revideres for å skape ytterligere
insentiver.
• Styringsparameterne til FMA gir gode insentiver til å forbedre og effektivisere på tvers,
både innenfor materielldrift og materiellinvestering. Men fraværet av finansielle
insentiver gjør at den totale insentivstrukturen til etaten svekkes.
• FFIs styringsparametere gir generelt svake insentiver for forbedring og effektivisering
på tvers av etater. De svake insentivene dekkes likevel opp gjennom finansieringsformen
til FFI og gjennom at prosjekter blir godkjent i Forsvarets forskningsforum (F3).
• Forsvaret er den største aktøren og har kjernevirksomheten i sektoren. Utgangspunktet
for vurderingen av insentiver i Forsvaret var å undersøke hvilke av de andre etatenes
styringsparametere som var speilet i Forsvarets insentivstruktur. Våre funn viser at det
er et betydelig potensial i å forbedre insentivene gjennom styringsparameterne i
Forsvaret, særlig innenfor prosessene investering og drift av materiell og i EBA.