Establishing a Weapons of Mass Destruction Free Zone in the Middle East - prospects and challenges

Til tross for at etableringen av en masseødeleggelsesvåpenfri sone (WMDFZ) i Midtøsten både har vært på den internasjonale og den regionale dagsordenen i over 30 år, har en slik sone ennå ikke blitt opprettet. Vanskelighetene med å opprette en WMDFZ i denne regionen blir ofte ansett for å være et resultat av de mellomstatlige konfliktene og ”sikkerhetsdilemmaet” som dominerer regional sikkerhetspolitikk. Midtøsten er en av verdens mest militariserte og konfliktfylte regioner, og regional samhandling er i stor grad karakterisert av ustabilitet og konkurranse. Disse forholdene har ført til at flere stater gjennom tidene har ønsket å skaffe seg masseødeleggelsesvåpen. Denne rapporten fokuserer på sikkerhetspolitiske utfordringer i forhold til opprettelsen av en WMDFZ og på drivkreftene bak staters ønsker om å anskaffe masseødeleggelsesvåpen. Hovedfokus er på posisjonene til regionale nøkkelstater og hvilke stridsspørsmål som må løses for å øke mulighetene til å opprette en regional sone. Rapporten gir en detaljert analyse av landspesifikke og regionale utfordringer til etableringen av en WMDFZ, og konsentrerer seg om de fire statene Egypt, Iran, Israel og Syria. Motivene for anskaffelsen av masseødeleggelsesvåpen varierer mellom ulike land og ulike tidsrom, og innebærer alt fra krav om økt sikkerhet til ønsker om å øke nasjonal prestisje. Selv om alle regionale stater har uttrykt støtte til opprettelsen av en WMDFZ, så har det ikke blitt iverksatt noen regionale tillitsbyggende tiltak eller noen nedrustningsavtale for ikke-konvensjonelle våpen. Den multilaterale arbeidsgruppen Arms Control and Regional Security (ACRS) forsøkte å sette fokus på disse sakene, men dette forumet har ikke vært samlet på over ti år. Utfallet av tidligere forslag har også hovedsakelig har vært avhengig av utviklingen i fredsprosessen mellom Israel og de andre statene. Det er imidlertid et stort behov for nedrustningstiltak, spesielt på bakgrunn av frykten for Irans potensielle kjernevåpenprogram, som i sin tur kan føre til at andre stater velger å ruste opp. Det er stor uenighet om hvordan man skal nå målet om å opprette en WMDFZ i Midtøsten. Dette er først og fremst en forskjell mellom Israel og resten av statene i regionen. Israel anser sin tvetydige kjernevåpendoktrine som essensiell for landets sikkerhet frem til en omfattende fredsavtale er signert, mens de andre statene ikke nødvendigvis ser en automatisk kobling mellom en fredsavtale og en WMDFZ. Rapporten hevder at opprettelsen av en WMDFZ er en langsiktig prosess, og at fremgang i nedrustningsspørsmålene ikke nødvendigvis bør være avhengig av fremgang i fredsprosessen. I rapporten blir det også diskutert noen forslag som kan bedre forbindelsene mellom statene og øke mulighetene for å opprette en WMDFZ. En anbefaling er å lære fra tidligere arbeid for å redusere usikkerhet i andre regioner, som for eksempel å anvende kunnskap om betingelsene for opprettelsen av eksisterende kjernevåpenfrie soner. Opprettelsen av en WMDFZ er også avhengig av eksterne aktørers evne til å skape insentiver, megle mellom statene og håndheve en eventuell avtale. Arbeid for å øke samhandling mellom regionale eliter, forskningsaktiviteter og tillitsbyggende tiltak, kan spille en viktig rolle i å øke regionale lederes erfaring i samarbeid og deres kunnskap om nedrustning.