Erfaringer fra interneffektiviseringen i Forsvaret 2009-2012 - en kvantitativ analyse

I langtidsperioden 2009–2012 skulle Forsvaret effektivisere for minst 0,5 prosent, tilsvarende ca. 150 mill. 2008-kroner, årlig. Formålet med interneffektiviseringen var å frigjøre ressurser for å styrke prioritert virksomhet i Forsvaret. I denne rapporten har vi sett på erfaringer fra interneffektiviseringen i perioden 2009–2012 og identifisert lærdommer for det videre arbeidet med effektivisering. Hensikten er å bidra til at den fremtidige effektiviseringen i Forsvaret i størst mulig grad kan dra nytte av tidligere erfaringer. To metoder har blitt benyttet for å identifisere erfaringer. Vi har analysert Forsvarsstabens database med alle de innrapporterte tiltakene i perioden. I tillegg har vi gjennomført en spørreundersøkelse blant personell som har jobbet med eller har kjennskap til de gjennomførte tiltakene i perioden. Effektiviseringskravet på 0,5 prosent ble innfridd med god margin, men noe av kravet kan se ut til å ha blitt innfridd gjennom kostnadskutt fremfor effektivisering. Svært få tiltak synes imidlertid å ha hatt negativ effekt på operativ evne (4 prosent). Videre finner vi ved å analysere tiltaksdatabasen at flere av de gjennomførte tiltakene kan sies å være såkalte “lavthengende frukter”. Dette kan bety at effektiviseringsarbeidet blir mer krevende fremover fordi Forsvaret må gjennomføre mer krevende tiltak for å kunne fortsette å oppnå gevinster. En stor andel av de gjennomførte tiltakene minner om normal drift. Om lag tre fjerdedeler av respondentene i spørreundersøkelsen oppgir sågar at tiltakene ville blitt gjennomført uavhengig av effektiviseringskravet. Dersom en ønsker å påvirke Forsvaret til å effektivisere mer i fremtiden, vil en dermed måtte vurdere hvorvidt de eksisterende incentivene og rammebetingelsene for dette bør endres. Fra spørreundersøkelsen finner vi også at konsekvensene for driftsenhetene i Forsvaret av å prestere over 0,5 prosent-kravet har vært uklare eller ikke konsekvente. Dette kan føre til at færre tiltak blir rapportert og implementert. Deling av tiltaksideer på tvers i Forsvaret og læring av beste praksis fremstår som en opplagt mulighet til å øke effektiviseringsgevinstene i fremtiden. Analysen av tiltaksdatabasen og resultatene fra spørreundersøkelsen forteller oss at denne typen læring på tvers ikke har skjedd i perioden 2009–2012. Ved hjelp av spørreundersøkelsen har vi også forsøkt å avdekke hvilken kultur og hvilke holdninger som eksisterer med hensyn til effektivisering i Forsvaret. Resultatene gir en indikasjon på misnøye med effektiviseringskravet, samtidig er det positive holdninger og erfaringer knyttet til den enkeltes arbeid. Dette er det viktig å gripe fatt i i det videre arbeidet.