En kartlegging av kunnskap og kompetanse innen forsvarsindustrien i Norge

Denne rapporten presenterer resultatene fra et kartleggings- og analysearbeid av kunnskapen og kompetansen i forsvarsindustrien i Norge. Kartleggingen er gjort på oppdrag for Forsvarsdepartementet, i tilknytning til implementeringen av Stortingsmelding nr. 38 (2006/2007) Forsvaret og industrien – strategiske partnere. Et av tiltakene som er beskrevet i stortingsmeldingen er at de ”8 teknologiske kompetanseområdene” skal videreutvikles og presiseres blant annet i forhold til Forsvarets kompetansebehov (jamfør St.meld. nr. 38, kapittel 11.7.3). FFI har i denne sammenheng blitt bedt av Forsvarsdepartementet om å kartlegge hva forsvarsindustrien i Norge kan tilby av varer og tjenester, hva slags kompetanse den har, videre å identifisere bedrifter som er spesielt egnet til å ta et systemintegrasjonsansvar og finne nisjer hvor forsvarsindustrien i Norge har teknologiske fortrinn i forhold til utenlandsk industri. Kartleggingsarbeidet avdekket at forsvarsindustrien i Norge har en bred kunnskaps- og kompetansebase som dekker 2/3 av det European Defence Agency (EDA) definerer som sentrale forsvarsrelaterte kunnskap og kompetanseområder. Til tross for dette avdekket kartleggingen også at forsvarsindustrien hadde kunnskaps- og kompetansehull på områder som f.eks. halvledere, elektronisk krigføring og sensorsystemer. Noen av kunnskaps- og kompetansehullene ble betegnet som kritiske, slik som mangelen på kunnskap om smarte materialer og prosessering av tale og naturlig språk og manglende kompetanse innen informasjonsinfrastruktur tilknyttet høyere ordens ledelsesstruktur. Det er blitt identifisert et begrenset antall forsvarsbedrifter som kan ta systemintegrasjonsansvar. Ved å benytte indikatorer som størrelse, systemintegrasjonskompetanse og kunnskaps- og kompetansebredde fremstod kun 4 forsvarsbedrifter som spesielt egnet til å ta et systemintegrasjonsansvar. Analysearbeidet avdekket også at forsvarsindustrien i Norge var i besittelse av teknologiske fortrinn i forhold til utenlandsk industri innen flere områder, som bl.a. informasjons- og kommunikasjonsteknologi, materialteknologi og mekanisk basert teknologi, og systemintegrasjon innen elektroniske, mekaniske og kommando-, kontroll- og informasjons- (KKI) systemer.