Effektive materiellanskaffelser i Forsvaret - øker andelen hyllevarekjøp?

I 2019 overleverte Forsvarsmateriell (FMA) materiell til Forsvaret til en verdi av 13,4 milliarder kroner. I langtidsplanperioden 2021–2024 er det er planlagt en økning i årlige utbetalinger til materiellinvesteringer, med forventede utbetalinger i størrelsesordenen 15–20 milliarder kroner per år.Materiellinvesteringer utgjør dermed en betydelig del av forsvarsbudsjettet, og det er derfor viktig at midlene brukes på en effektiv måte. Investeringsprosjektene kan anskaffe materiell som finnes tilgjengelig på markedet, tilpasse eksisterende materiell for å møte Forsvarets behov og krav eller utvikle nytt materiell. Den nasjonale forsvarsindustrielle strategien påpeker at hovedprinsippet for valg av anskaffelsesform i sektoren er å kjøpe ferdigutviklet materiell der det er kostnadseffektivt. Det er imidlertid tilfeller hvor Forsvarets behov og krav ikke kan oppfylles av produkter og teknologi som allerede er tilgjengelig på markedet. Det finnes også områder hvor det er viktig å ha nasjonal kontroll på kompetanse, teknologi og industri blant annet for å kunne ha selvstendig forsvarsevne, politisk handlefrihet og evne til hevde egen suverenitet. Forsvarsdepartementet (FD) har definert en ambisjon om å øke andelen hyllevareanskaffelser i både inneværende og foregående langtidsplan, og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har tidligere identifisert et potensial for økonomiske besparelser ved dette. Sett i lys av ambisjonen om å øke hyllevareandelen, har denne rapporten til formål å undersøke anskaffelsesformen benyttet i prosjekter i investeringsplanen fra 2019. Denne planen kalles perspektivplan materiell (PPM). Vi studerer hvordan fordelingen sammenligner seg med fordelingen i PPM fra 2015, for å evaluere hvilken retning investeringsporteføljen går i. På et overordnet nivå er andelen hyllevareprosjekter, målt i antall prosjekter, noe lavere i PPM 2019 sammenlignet med PPM 2015. Videre har det gjennomgående vært en reduksjon i andelen tilpassingsprosjekter. Det kan tyde på at det har blitt vanskeligere å tilpasse eksisterende produkter og teknologi til Forsvarets behov og krav, slik at det er nødvendig å utvikle nytt materiell, eller at det er flere produkter tilgjengelig på markedet som tilfredsstiller behov og krav. På den annen side finner vi en økning i andelen utviklingsprosjekter fra PPM 2015 til PPM 2019. Dette gjelder prosjekter innen alle programområder og både små og store prosjekter. Imidlertid forekommer økningen primært blant prosjekter med status som planlagt eller mulig prosjekt, heller enn blant godkjente prosjekter som befinner seg i anskaffelsesfasen. Det betyr videre at økningen er tilknyttet «planlagt utvikling» og at anskaffelsesformen kan endre seg frem mot kontraktsinngåelse i disse prosjektene. Det betyr også at det er et handlingsrom for å endre porteføljen mot større hyllevareandel ved å gjøre endringer i prosjekter hvor det ennå ikke er inngått kontrakter. I arbeidet med rapporten har vi også identifisert sentrale områder for videre studier. Vi peker på hvordan metoden for å klassifisere prosjekter kan videreutvikles, inkludert å samkjøre definisjoner i sektoren. Det kan videre være relevant å gå mer i dybden på mulighetene for å anskaffe ferdigutviklet materiell i prosjekter avhengig av hvilket domene prosjektene tilhører. Vi anbefaler til slutt å gjenta denne analysen 2–4 år frem i tid for å evaluere utviklingen i et lengre tidsperspektiv.