Effektive materiellanskaffelser i Forsvaret - øker andelen hyllevarekjøp?
Om publikasjonen
Rapportnummer
20/03147
ISBN
978-82-464-3319-6
Format
PDF-dokument
Størrelse
1.4 MB
Språk
Norsk
I 2019 overleverte Forsvarsmateriell (FMA) materiell til Forsvaret til en verdi av 13,4 milliarder
kroner. I langtidsplanperioden 2021–2024 er det er planlagt en økning i årlige utbetalinger til
materiellinvesteringer, med forventede utbetalinger i størrelsesordenen 15–20 milliarder kroner
per år.Materiellinvesteringer utgjør dermed en betydelig del av forsvarsbudsjettet, og det er derfor
viktig at midlene brukes på en effektiv måte.
Investeringsprosjektene kan anskaffe materiell som finnes tilgjengelig på markedet, tilpasse
eksisterende materiell for å møte Forsvarets behov og krav eller utvikle nytt materiell. Den
nasjonale forsvarsindustrielle strategien påpeker at hovedprinsippet for valg av anskaffelsesform
i sektoren er å kjøpe ferdigutviklet materiell der det er kostnadseffektivt. Det er imidlertid tilfeller
hvor Forsvarets behov og krav ikke kan oppfylles av produkter og teknologi som allerede er
tilgjengelig på markedet. Det finnes også områder hvor det er viktig å ha nasjonal kontroll på
kompetanse, teknologi og industri blant annet for å kunne ha selvstendig forsvarsevne, politisk
handlefrihet og evne til hevde egen suverenitet.
Forsvarsdepartementet (FD) har definert en ambisjon om å øke andelen hyllevareanskaffelser i
både inneværende og foregående langtidsplan, og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har
tidligere identifisert et potensial for økonomiske besparelser ved dette. Sett i lys av ambisjonen
om å øke hyllevareandelen, har denne rapporten til formål å undersøke anskaffelsesformen
benyttet i prosjekter i investeringsplanen fra 2019. Denne planen kalles perspektivplan materiell
(PPM). Vi studerer hvordan fordelingen sammenligner seg med fordelingen i PPM fra 2015, for å
evaluere hvilken retning investeringsporteføljen går i.
På et overordnet nivå er andelen hyllevareprosjekter, målt i antall prosjekter, noe lavere i PPM
2019 sammenlignet med PPM 2015. Videre har det gjennomgående vært en reduksjon i andelen
tilpassingsprosjekter. Det kan tyde på at det har blitt vanskeligere å tilpasse eksisterende
produkter og teknologi til Forsvarets behov og krav, slik at det er nødvendig å utvikle nytt materiell,
eller at det er flere produkter tilgjengelig på markedet som tilfredsstiller behov og krav.
På den annen side finner vi en økning i andelen utviklingsprosjekter fra PPM 2015 til PPM 2019.
Dette gjelder prosjekter innen alle programområder og både små og store prosjekter. Imidlertid
forekommer økningen primært blant prosjekter med status som planlagt eller mulig prosjekt, heller
enn blant godkjente prosjekter som befinner seg i anskaffelsesfasen. Det betyr videre at økningen
er tilknyttet «planlagt utvikling» og at anskaffelsesformen kan endre seg frem mot kontraktsinngåelse
i disse prosjektene. Det betyr også at det er et handlingsrom for å endre porteføljen mot
større hyllevareandel ved å gjøre endringer i prosjekter hvor det ennå ikke er inngått kontrakter.
I arbeidet med rapporten har vi også identifisert sentrale områder for videre studier. Vi peker på
hvordan metoden for å klassifisere prosjekter kan videreutvikles, inkludert å samkjøre definisjoner
i sektoren. Det kan videre være relevant å gå mer i dybden på mulighetene for å anskaffe ferdigutviklet
materiell i prosjekter avhengig av hvilket domene prosjektene tilhører. Vi anbefaler til slutt
å gjenta denne analysen 2–4 år frem i tid for å evaluere utviklingen i et lengre tidsperspektiv.