Effektforbedring materiell: Definisjoner og innretning - Hva den nye avsetningen i forsvarsbudsjettet er ment å brukes til, og hvordan den kan innrettes i praksis

For at forsvarssektoren hvert år skal klare å oppfylle en politisk bestemt ambisjon, må den klare å løse sine oppgaver minst like godt som foregående år. I bred forstand vil dette si at forsvarssektoren skal produsere samme nivå av sikkerhet for landet over tid. Med mindre det skjer vesentlige endringer i måten styrkene brukes på, betyr dette at kampfly, stridsvogner og fartøyer må kunne yte samme effekt relativt til en potensiell motstanders våpensystemer. Hvis motstanderen oppgraderer sine våpensystemer, må forsvarssektoren oppgradere sine våpensystemer for å opprettholde den relative effekten.

Kostnadsveksten som forårsakes av denne dynamikken, er ikke nødvendigvis unik for forsvarssektoren, men den er spesielt sterk her. Forsvarssektoren får en avsetning over statsbudsjettet som skal dekke lønns- og prisvekst, men har ikke fått egne avsetninger til å dekke den øvrige kostnadsvekst som er nødvendig for å opprettholde relativ effekt. Differansen mellom pris- og lønnskompensasjonen og denne kostnadsveksten kalles erfart kostnadsvekst. Fra og med 2017 får forsvarssektoren en egen avsetning over statsbudsjettet for å dekke såkalt effektforbedring materiell i Forsvaret. Avsetningene til effektforbedring materiell er ment å dekke den kostnadsveksten som er nødvendig for å opprettholde den relative effekten av sektorens materiell. Dette er i tråd med langtidsplanen for forsvarssektoren, som legger opp til at det skal gis inndekning for denne typen kostnadsvekst. Prisvekst er ikke inkludert i avsetningen. Det vil si at høyere drivstoffpriser ikke dekkes, mens økt drivstofforbruk som følge av at det må flys mer for å opprettholde relativ effekt, kan dekkes. Selve avsetningene til effektforbedring materiell dekker per nå kun økninger i driftskostnader. Det finnes flere typer vekst i driftskostnader.

I denne rapporten skiller vi mellom vekst i driftskostnader som følge av mindre oppdateringer underveis i levetiden, og engangsøkninger som følge av større nyinvesteringer. Det er ikke gitt at begge disse skal dekkes av avsetningene til effektforbedring materiell, og det er derfor viktig å skille mellom dem. Det er de ulike driftsenhetene i Forsvaret (DIF-ene) som har ansvar for å rapportere forventet effektforbedring materiell. De har et ansvar for å identifisere og begrunne hvilke deler av kostnadsveksten som faktisk er effektforbedring materiell, det vil si som ikke er prisvekst eller en forbedring i den relative effekten. Etter at DIF-ene har rapportert, er det Forsvarsstaben (FST) som sammenstiller rapporteringene og gjør sine vurderinger og prioriteringer. Behov som ikke er godt nok begrunnet, vil falle fra her. I denne prosessen er det viktig at DIF-ene og FST oppnår en felles forståelse av hva effektforbedring materiell er og hvordan det skal rapporteres. Denne rapporten vil forhåpentligvis bidra til dette.