Effekter av eksplosiver på vannlevende organismer

Grenseverdier for beskyttelse av vannlevende organismer har blitt beregnet for de viktigste eksplosivene (TNT, RDX, HMX, TNB) og deres nedbrytningsprodukter. Grenseverdiene baserer seg på akutte og kroniske toksisitetsdata fra kjent litteratur. Det ble benyttet tre ulike standardiserte metoder for fastsettelse av grenseverdiene. To av metodene er basert på en antagelse om at dataene følger en bestemt distribusjon, og valget om å anse beskyttelse av 95 persentilen av denne distribusjonen som akseptabelt. Den siste metoden benytter erfaringsbaserte sikkerhetsfaktorer, hvor den laveste verdien av et utvalg av akutte toksisitetsdata deles på en sikkerhetsfaktor på 1000, mens dersom en eller flere kroniske data er tilgjengelig i tillegg tillates lavere sikkerhetsfaktorer. Der hvor datagrunnlaget tillot det ble det beregnet både akutte og kroniske grenseverdier. De kroniske grenseverdiene var henholdsvis på 0,1, 0,5, 0,02, og 0,01 for TNT, RDX, HMX og TNB. Videre ble det foretatt en vurdering av vannkvaliteten i enkelte skyte- og øvingsfelt basert på de fastsatte grenseverdiene. Sammenlikningen av nivåer som er målt i vannforekomster i Forsvarets skyte- og øvingsfelt tyder på at enkelte områder kan være forurenset med konsentrasjoner som kan være skadelig for akvatiske organismer. Videre undersøkelser av eksplosiver i vann må gjennomføres for å konkludere om denne forurensningen er et problem.