Effects of naval sonar on seals
Om publikasjonen
Rapportnummer
2010/02222
ISBN
978-82-464-1843-8
Format
PDF-dokument
Størrelse
714.9 KB
Språk
Engelsk
De senere år har det utviklet seg en økende bekymring for at lydpulser fra militære sonarer kan påføre marine pattedyr direkte skade eller endre deres atferd på en måte som indirekte skader dem. Forskningsfokuset har vært på hval, men det er ingen åpenbar fysiologisk grunn til at ikke sel skulle bli like påvirket. Vi har derfor gjennomført kontrollerte eksponeringer av sel i fangenskap for å undersøke eventuelle atferdsresponser, fysiologiske responser og neuropatologiske effekter av militære sonarer.
Dyrene ble instrumentert med dataloggere som registrerte hjertefrekvens, dykk- og svømmeaktivitet før de ble sluppet ut i en 1200m3 laksemerd i sjøen utenfor Olavsvern Orlogsstasjon i Tromsø. Selve eksponeringen besto i en “soft start” og en “slow start” prosedyre hvor man brukte simulerte sonarsignaler fra 1 til 7kHz med kildenivå fra 134 til 194dB (RMS, re1uPa@1m). Lydnivået i merden ble målt til 10-27dB under kildenivå.
Etter avsluttet eksperiment ble dyrene obdusert og hjernen ble undersøkt for å se etter tegn på neuropatologisk skade som en følge av eksponeringen. Våre resultater viser at når lydnivåene oversteg 160-170 dB under første eksponering reagerte dyrene med en orienteringsrespons som besto i hurtig svømming på eller nær overflaten, redusert dykkaktivitet og forflytning til områder med lavest lydnivå lengst bort fra sonarkilden. Allerede fra andre eksponering er denne orienteringsresponsen borte, men dyrene reagerer fortsatt med redusert dykkaktivitet og unnvikelse. Vi fant ingen forskjell i atferdsrespons mellom ulike frekvensområder innenfor det testede frekvensbåndet. Økt hjertefrekvens når dyrene eksponeres og ikke dykker, tyder på emosjonell aktivering (stress), men når dyrene dykker under eksponeringen reduseres hjertefrekvensen til normalt nivå under dykk, noen som tyder på at den fysiologiske dykkresponsen ikke påvirkes av sonaren. Vi fant ingen tegn til traumatisk skade i noen del av hjernen, verken knusingsskader, andre type blødninger, aksonal skade, infarkter, intravaskulær bobledannelse eller betennelser.