Drivers of nuclear weapons proliferation in Egypt and Saudi Arabia

Sammendrag Målet for denne rapporten er å redegjøre for drivkreftene bak atomvåpenspredning, og utforske i hvilken grad disse er til stede i Egypt og Saudi Arabia. Dette oppnås ved å utforske to hovedkonsepter; opportunity og willingness. Opportunity representerer de diverse faktorene som utgjør en stats reelle mulighet til å produsere eller anskaffe atomvåpen; tekniske fasiliteter og ekspertise, økonomisk styrke og motstandsdyktighet og leveringssystemer. Willingness forklares som de utløsende faktorene som leder til avgjørelsen om å anskaffe atomvåpen og er basert på sikkerhetstrusler, innenrikspolitikk, normer og status. Rapporten finner at Egypt er i besittelse av en vid og avansert kjernefysisk infrastruktur, som potensielt kan benyttes til å produsere like over 8 kg plutonium i året. Til tross for pågående politisk uro i landet har Egypt både en større og mer motstandsdyktig økonomi enn både Pakistan og Nord-Korea, to stater som tidligere har produsert atomvåpen. I tillegg til dette besitter Egypt flere leveringssystemer, fra ballistiske missiler og cruise-missiler til artilleri og et militært luftvåpen. Saudi Arabia mangler per dags dato den tekniske ekspertisen og fasilitetene til å produsere et atomvåpen. Dette kan de derimot gjøre opp for ved å utnytte sin sterke økonomi og økonomiske motstandsdyktighet til å anskaffe ekspertise og fasiliteter, men gjør allikevel at produksjonen av atomvåpen i Saudi Arabia er lite sannsynlig de umiddelbart kommende årene. Man kan derimot stille spørsmål ved Saudi Arabias DF-3 interregionale ballistiske missiler; disse missilene er særdeles lite nøyaktige og har tidligere blitt brukt som plattform for atomvåpenleveranse av det Kinesiske forsvaret. Spekulasjoner rundt et mulig atomvåpensamarbeid med Pakistan, rundt muligheten for å kjøpe kjernefysiske våpen eller materiell, er vanskelig å finne gode bevis for, men bør ikke glemmes i en undersøkelse av landets fare for anskaffelse av atomvåpen. Denne rapporten konkluderer med at det er mindre sannsynlig for Egypt, men mer sannsynlig for Saudi Arabia, at sikkerhetstrusler kan påvirke statenes stilling til anskaffelse av atomvåpen. Derimot spiller innenrikspolitiske vurderinger en større rolle i Egypt enn i Saudi Arabia ved samme spørsmål. Det er grunnlag for å forvente at begge stater vil bli påvirket av konsiderasjon rundt regional status og prestisje og like fullt hvis det normative regimet rundt ikke-spredning skulle svekkes. Til sist finner rapporten at Egypt har større opportunity enn Saudi Arabia til å anskaffe atomvåpen, og at begge statenes willingness er avhengig av den fremtidige regionale utviklingen.