Defence specific inflation (DSI) of goods and services - a refinement of concepts and new estimates
Om publikasjonen
Rapportnummer
16/00175
ISBN
978-82-464-2707-2
Format
PDF-dokument
Størrelse
3.2 MB
Språk
Engelsk
Veksten i prisen på varer og tjenester, inflasjon, er generelt høyere i forsvarssektoren enn i den
øvrige økonomien. Forskjellen mellom inflasjonen på forsvarssektorens varer og tjenester og den
generelle inflasjonen kan være merkbar. Forskjellen mellom de to kalles forsvarsspesifikk inflasjon
og utgjør en stor utfordring for forsvarssektorens langtidsplanlegging dersom ikke budsjettene også
øker. Denne rapporten svarer på tre spørsmål:
Hvorfor er inflasjonen høyere i forsvarssektoren enn i den øvrige økonomien?
Forsvarsspesifikk inflasjon på varer og tjenester kan være forårsaket av en mengde faktorer. Vi ser
spesielt på de følgende faktorene:
• Forsvarssektoren bruker en miks av innsatsfaktorer med høyere prisvekst enn den miksen av
innsatsfaktorer som er i bruk i den øvrige økonomien.
• Produktivitetsveksten kan være lavere i forsvarssektoren enn i den øvrige økonomien, for
eksempel fordi våpensystemene krever mer bruk av arbeidskraft, hvor det er mindre rom for
produktivitetsvekst.
• Stigende gjennomsnittsalder på våpensystemene fører til hyppigere reparasjoner.
• Tiltagende teknologisk kompleksitet resulterer i dyrere reservedeler og mer spesialiserte
leverandører. Dette reduserer antall tilgjengelige tilbydere og øker risikoen.
• Det blir færre enheter av hvert våpensystem, uten at faste kostnader kan reduseres tilsvarende.
• Markeder, politiske reguleringer, incentiver og manglende substitusjonsmuligheter.
• Historie, institusjoner, kultur og politikk sementerer dagens struktur og tillater ikke alle de
mulige effektiviseringstiltakene.
Hvor høy er inflasjonen i forsvarssektoren?
Vi estimerer inflasjonen som endringen i kostnaden per enhet aktivitet (seilingsdøgn, flytimer og
øvingsdøgn), med andre ord endringen i kostnad per enhet output. Resultatene indikerer en årlig
forsvarsspesifikk inflasjon, altså ut over den generelle inflasjonen, på fire til seks prosent, langt høyere
enn hva som kan forventes av produktivitetsvekst. Totale kostnader viser en oppadgående trend,
mens aktiviteten er redusert. På tross av at våre estimeringsmetoder antageligvis overestimerer den
forsvarsspesifikke inflasjonen noe, er den klare konklusjonen likevel at inflasjonen i forsvarssektoren
er høyere enn den generelle inflasjonen.
Hva betyr forsvarsspesifikk inflasjon for langtidsplanleggingen?
Dersom budsjettene ikke økes, må ytelsen til slutt reduseres, med mindre produktiviteten øker mer enn
kostnadsveksten. Hvis ikke den forsvarsspesifikke kostnadsveksten håndteres, vil vi planlegge med
en struktur som ikke kan opprettholdes. Resultatet vil bli større og mer smertefulle kutt ved en senere
anledning. Generelt kan vi si at det finnes tre innenriks løsninger for å håndtere forsvarsspesifikk
inflasjon:
• Økte budsjetter, slik at aktivitetsnivå og ytelse kan opprettholdes.
• Produktivitetsforbedringer, slik at aktiviteten kan reduseres mens ytelsen opprettholdes.
• Redusert ytelse.