Counterinsurgency - when theory meets reality - seminar report

Denne rapporten er sluttproduktet av et dagsseminar om counterinsurgency (COIN) i regi av den norske MNE-6 arbeidsgruppa. Følgelig er brorparten av argumentene presentert i rapporten basert på synspunkter som ble uttrykt av seminardeltakerne. På grunn av ulik bruk og mangfoldige betydninger har COIN blitt et utvannet begrep, noe som gjør det vanskelig å analysere på en presis måte.

I COIN-operasjoner kombineres militære, paramilitære, politiske, økonomiske, psykologiske og sosiale aktiviteter for å effektivt overvinne et opprør. Derfor er COIN først og fremst en politisk geskjeft. Derav kan COIN defineres som en helhetlig strategi for å gjenetablere eller etablere politisk legitimitet, beskytte politisk infrastruktur og oppnå lokal politisk dominans. Den amerikanske COIN-doktrinen FM 3-24 er den nyeste og mest signifikante publikasjonen på området. Samtidig inneholder ikke FM 3-24 noen grunnleggende nye eller banebrytende tanker om COIN. Den er basert på noen utvalgte klassiske COIN-publikasjoner samt en rekke amerikanske feltmanualer som adresserer de utfordringer en møter i irregulær krigføring. Slikt sett er det ikke essensen av COIN som har forandret seg, men heller den strategiske konteksten for slike operasjoner.

For å ta hensyn til denne nye strategiske konteksten utarbeider britene for tiden en ny COIN-doktrine. Hovedforskjellen fra tidligere britiske COIN-prinsipper ligger i økt fokus på befolkningen i form av å forstå deres kultur samt å sørge for vedvarende sikkerhet for å sikre seg deres støtte. Det ser ut til at det foreligger en generell overensstemmelse blant land med troppebidrag i Irak og Afghanistan om at COIN er den mest passende strategien for å håndtere disse konfliktene. Dermed blir ulike COIN-elementer nå bevisst anvendt av flertallet av kontingentene, men uten en helhetlig strategi på tvers av kontingentene. Ulike troppebidrag fra ulike nasjoner opererer langs de samme operasjonslinjene, men ofte med ulike betegnelser på disse.

Videre er det avvik i ulike land sine operasjonskonsepter, som naturlig nok gjenspeiler tilgjengelig arbeidskraft og ressurser. Norske erfaringer fra Afghanistan avdekker en rekker utfordringer Forsvaret møter som bidragsyter til større COIN-kampanjer. Når det gjelder styrkebidrag er det en viss grad av tvetydighet mellom den politiske diskursen og den tilsvarende beslutningstakingen. I tillegg er det problemer med sivil-militært samarbeid, helhetlig planlegging samt mangel på relevante doktrineverktøy. For å underbygge norsk strategisk tenkning rundt bidraget til Afghanistan ble det nylig publisert en Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan.

Dette dokumentet adresserer en rekke elementer som lett kan sees i sammenheng med dagens COIN tankegang. Samtidig gir det korte dokumentet ikke svar på hvordan dets uttalte mål skal operasjonaliseres på bakkenivå. Dermed eksisterer det fremdeles ingen norsk COIN doktrine. Gitt norske militære og politiske begrensninger kunne Norge dratt nytte av et strategidokument eller doktrineverktøy som adresserte COIN-operasjoner i dagen strategiske kontekst, men fra et norsk perspektiv.