Counter biological and chemical terrorism - WP6000: emergency preparedness and response

Denne rapporten presenterer resultatene av arbeidspakken WP 6000 “Exchange information concerning the organisation in Europe to treat the problem” og er en del av prosjektet “Counter Biological and Chemical Terrorism” (EDA-0156-GEM3-ERG) under Det europeiske forsvarsbyrået (European Defence Agency, EDA). Seks nasjoner bidrar i prosjektet: Belgia, Frankrike, Italia, Norge, Spania og Sverige. Prosjektet har 3 års varighet og finansieres av de respektive forsvarsdepartementer. Prosjektet ledes av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Denne arbeidspakken har blitt ledet av Spania. Formålet med arbeidspakke 6000 er å utveksle informasjon om nasjonal beredskap og respons ved biologiske og kjemiske hendelser i de seks deltakerlandene. Rapporten beskriver de overordnede prinsipper for krise- og konsekvenshåndtering i disse landene, og strategisk, regional og operasjonell beredskap og konsekvenshåndtering ved biologiske og kjemiske hendelser, både ulykker og terrorhandlinger. Selv om det er geografiske og demografiske forskjeller mellom disse landene er det en slående likhet i beredskap og konsekvenshåndtering og operasjonelt responsmønster. Små-skala hendelser vil på operasjonelt nivå bli håndtert lokalt av førstelinjepersonell og støtteressurser. Ved større hendelser vil regionale og nasjonale ressurser settes inn. Ved terrorhendelser, uavhengig av omfanget av konsekvensene, vil nasjonale myndigheter alltid bli involvert, i det minste i forbindelse med etterforskning, informasjon og kommunikasjon. I alle deltakerlandene vil sivile myndigheter lede krise- og konsekvenshåndteringen. Militære CBRN eksperter og enheter kan bli tilkalt av sivile myndigheter hvis det anses nødvendig. Det er også noen interessante forskjeller for videre vurdering og diskusjon, selv om disse ulikhetene ikke ser ut til å svekke effektiv respons. I noen land, har militære enheter, slik som det italienske Carabinieri, spanske sivilgarden (Guardia Civil) og franske Gendarmerie operasjonelle oppgaver. Dette er ikke tilfelle i Sverige, Norge og Belgia. Noen land har kun ett nødnummer (112) uavhengig av type hendelse. Implementering av ett enhetlig nødnummer i Europa burde vurderes. Hendelser som har internasjonale konsekvenser vil gi spesielle utfordringer med tanke på kommunikasjon, manglende kompatibilitet for utstyr, manglende interoperabilitet, trening, sporing av personer, etterforskningsrutiner osv. Det bør oppmuntres til internasjonale trening og felles øvelser. Det kan konkluderes med at respons ved biologiske og kjemiske hendelser kan bli raskere, mer effektiv og muligens mer kostnadseffektiv for deltakerlandene dersom informasjonsutveksling og samarbeid om beredskapsplanlegging bedres, og ressurser utnyttes felles.