Condensed Matter Nuclear Science - fiksjon eller virkelighet

Fleischman og Pons publiserte i 1989 varmeutvikling fra en ukjent reaksjon mellom deuteriumatomer i en palladiumelektrode ved elektrolyse av tungtvann med oppløsning av 0,1 M litium deuterid (LiOD). Varmeutviklingen var betydelig høyere enn hva de kunne forklare med kjemiske reaksjoner. Fenomenet ble kalt ” Anomalous Heat Effect” (AHE). En mulig forklaring kunne være fusjon av to deuteriumatomer til helium-4 og begrepet “kald fusjon “ ble født. Oppdagelsen ga håp om at en uuttømmelig kilde til energi kunne utvikles. I perioden som fulgte forsøkte mange uten hell å reprodusere Fleischman og Pons resultater og begreper som “patologisk vitenskap”, ønsketenkning og svindel ble benyttet i den etterfølgende diskusjonen. En hard kjerne lot seg imidlertid ikke knekke og fortsatte forskningen. Status i dag er at forskere ved store vitenskapelige institusjoner som MIT, NRL og Texas Tech som i 1990 var blant Fleischman og Pons hardeste kritikere, aktivt arbeider med hva man nå kaller «condensed materials nuclear science» (CMNS) og «low energy nuclear reactions» (LENR). Denne forskningen er fortsatt svært omstridt. AHE hevdes å være dokumentert i reaksjoner mellom hydrogen og nikkel og mellom deuterium og palladium ved elektrokjemi, ved gass/metallpulver-reaksjoner og ved plasmaelektrolyse. Reaksjonen initieres på ulike måter. Det er rapportert bruk av oppvarming, laserpulser og magnetisme, men flere miljøer vil av angivelig kommersielle grunner ikke opplyse hvordan de får det til. Mangelen på åpenhet og det faktum at forklaringene ikke er i henhold til klassisk nukleær teori, bidrar til å opprettholde skepsisen i mange fagmiljøer. Det er rapportert satsing på LENR i Japan, Italia, Russland og USA. Videre har mindre grupper i Israel, Frankrike, Kina, India og andre land engasjert seg. LENR-forskningen har sitt eget åpne nettsamfunn, International Society of Condensed Materials Nuclear Science, og utgir tidsskriftet Journal of Condensed Materials Nuclear Science. Det avholdes en årlig konferanse ICCF (opprinnelig International Conference on Cold Fusion). Jeg deltok på ICCF-19 i Padova, Italia. Presentasjonene var av blandet kvalitet. Fortsatt skjermes de angivelig mest lovende arbeidene mot innsyn, i strid med god akademisk tradisjon. Man må derfor være åpen for at fagområdet har tiltrukket seg både seriøse forskere og dem som bruker uetiske metoder for å tiltrekke seg investorer. Dette bidrar til troverdighetsproblemet. Konferansen avklarte ikke de grunnleggende spørsmål. FFI håper allikevel at rapporten kan bidra til en mer åpen faglig debatt, der målet snarere er å finne sannheten enn å grave dypere skyttergraver.