Comparison of sound propagation codes: Milstøy, BNoise and a PE-method

Nær skytefelt er Forsvaret ansvarlig for å overholde støygrensene som er satt av SFT. Forsvarsbygg trenger derfor nøyaktige beregningsverktøy for å kunne beregne støyutbredelsen ut til naboene. Målet med denne rapporten er å sammenligne re forskjellige beregningsmetoder for utbredelse av støy 1. Industristøy metoden (IN) i Milstøy (den nåværende norske standardmetoden) 2. Nord2000road (N2R), en "rask" ray-tracing kjerne inkludert i Milstøy, under uttesting 3. Fast Field Program (FFP) som implementert i US noise assessment software, BNoise 4. Generalized Terrain Parabolic Equation (GT-PE), en forskningsmodell I USA lages støykart med BNoise, som har samme funksjonalitet som Milstøy. En forskjell er at BNoise forhåndskalkulerer transmisjonstap, mens Milstøy beregner støyutbredelsen instantant . Når man skal velge mellom FFP og PE har FFP den fordelen at den er operativ og beviselig har en god ytelse. PE har en del ekstra fordeler, og er mer orientert mot fremtiden, men er ikke garantert å virke. For å kunne gjøre et valg har vi forsøkt å evaluere noen egenskaper ved disse metodene. Det blir ikke trukket noen endelig konklusjon i denne rapporten. Likevel har vi lært mye om egenskapene til de forskjellige metodene. For en type utbredelsesbetingelser ga BNoise best resultater. For andre betingelser var BNoise ikke bedre enn de andre metodene. Både IN og N2R viste relativt dårligere ytelse, og hadde en sterk tendens til å overpredikere støynivået. Denne rapporten gir detaljer om datasettet som ble benyttet, oversikt over beregningsmetodene og resultater for alle målingene. Mer forskning er nødvendig for å kunne avgjøre hvilken metode som best vil oppfylle behovene til Forsvaret.