Cluster weapons - military utility and alternatives

Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Utenriksdepartementet. Dens formål er å kartlegge hvilken militærnytteverdi dagens klasevåpen har og i hvilken grad den kapasitet som slike våpen har, kan erstattes av andre nåværende våpen, eventuelt våpen som er ferd med å bli tilgjengelige.

Dagens klasevåpen har grovt sett tre oppgaver; å bekjempe myke mål, dvs. personell, å bekjempe pansrede eller lettpansrede mål, og endelig å bidra til nedholdende ild, dvs. hindre den fiendtlige styrken fra å bruke sine våpen uten å påføre ham store tap. Rapporten prøver å kvantifisere den effekten slike våpen har og sammenligne denne effekten med det som mer konvensjonelle våpen, og mer moderne våpen.

Rapporten diskuterer i noen detalj hvordan slike våpen virker og hvilken effekt de har mot de forskjellige mål. Effekten av splinter er den viktigste effekten, men mange klasevåpen gir også en panserbrytende effekt og i noen tilfeller også en trykkeffekt og en brannstiftende effekt. Kvantitative beskrivelser av slike våpeneffekter er vanligvis i finne i gradert litteratur, men i denne rapporten er utelukkende ugradert materiale lagt til grunn. Tilfanget av slik litteratur har imidlertid vist seg å være tilstrekkelig til å gi et tilfredsstillende bilde av effekten av slike våpen.

Beregningene viser at effekten av mange klasevåpen er mer beskjeden enn det man har fått inntrykk av. Klasevåpen en fleksibel våpentype som gir en tilfredsstillende effekt mot de fleste måltyper. Under viss betingelser er effekten meget god. Imidlertid finner man ikke belegg for å hevde at klasevåpen er så mye bedre enn alternativene at de kan betraktes som uunnværlige.

En svært vanlig type klasevåpen er de såkalte DPICM (Dual Purpose Improved Conventional Munition) som Hæren også har, men som nå er omfattet av moratoriet som ble innført i 2006. Substridsdelene fra disse er karakterisert ved at de er små, de detonerer på bakken, de har en begrenset mengde sprengstoff, og deres grunnleggende utforming gjør at de sender ut sine splinter nærmest parallelt med marken og endog litt nedover. Dette fører til at splintene virker best på kort avstand og mot mål som er nær bakken. Kun meget få splinter fra disse typene virker mot mål på litt avstand fra nedslagspunktet.

Sammenlignet med konvensjonell sprengammunisjon, som artilleri-granaten NM28, er virkningen er klasevåpen inntil 50 % bedre mot myke mål. Produsenter av moderne ammunisjon hevder av ny sprengammunisjon er 30 % bedre slik av gapet mellom klaseammunisjon og sprengammunisjon i så fall blir svært smalt.

Da klasevåpen ble innført utgjorde de den beste muligheten for å bekjempe pansrede avdelinger på langt hold eller med indirekte ild. I mellomtiden har imidlertid pansrede avdelinger truffet tiltak som begrenser effekten av slik ammunisjon, slik av klasevåpnenes virkning mot slike mål er blitt mindre. I tillegg er de såkalte sensorutløste stridshoder (Sensor Fuzed Warheads) i ferd med å gjøre sitt inntog. En blanding av konvensjonell sprengammunisjon i kombinasjon med sensorutløste stridshoder vil derfor være en klart bedre alternativ enn klasevåpen. Selv om sensorutløste stridshoder er svært dyre våpen vil deres effekt være god nok til at det er forsvarlig å bruke dem fra et kost-effektivitets-synspunkt.