Bør vi samarbeide? – en litteraturstudie om valg av sourcingstrategi

Samarbeid mellom forsvarssektoren og det sivile næringslivet har i løpet av de tre siste langtids-planperiodene fått økt oppmerksomhet. Meld. St. 17 (2020–2021) «Samarbeid for sikkerhet – Nasjonal forsvarsindustriell strategi for et høyteknologisk forsvar» sier at strategiske partner-skap med næringslivet skal bidra til flere ting. Slike partnerskap skal sikre langsiktig tilgang til materiell, tjenester og kompetanse. De skal også forbedre forsvarssektorens evne til å løse oppgaver ut fra prinsippet «så sivilt som mulig og så militært som nødvendig». Det pekes i meldingen på at forsvarssektoren skal dra nytte av ressurser, kompetanse og stordriftsfordeler som allerede finnes i næringslivet. På denne måten kan forsvarssektoren fokusere på egen kjernevirksomhet, samtidig som private aktører ivaretar oppgaver innenfor områder hvor de er ledende. Studier ved FFI viser også at forsvarssektoren er helt avhengig av sivile leverandører innen en rekke områder. Det gjelder ikke bare for å utnytte leverandørenes komparative fortrinn, men for å sikre at Forsvarets og alliertes behov for understøttelse blir dekket.

Denne studien omhandler de strategiske valgene knyttet til hvorvidt aktiviteter innen forsvarssektorens virksomhet bør utføres med interne ressurser, om de skal leveres som et rent tjenestekjøp eller som et samarbeid med en ekstern leverandør. Vi omtaler disse valgene som en sourcingstrategi. Studien har tre overordnede mål: (1) bidra til økt kunnskap og bevissthet rundt valg av sourcingtrategi, (2) gi et metodisk bidrag til valg av sourcingstrategi i forsvarssektoren, og (3) danne et grunnlag for videre studier av sourcingstrategier i Forsvaret og forsvarssektoren.

Rapporten er et resultat av en narrativ litteraturstudie. Den består av fire hoveddeler. Den første delen gjennomgår og definerer generelle begreper og konsepter knyttet til verdikjeder, spesielt rettet mot sourcingstrategier og leverandørsiden av verdikjeden. Andre del tar for seg tre teoretiske perspektiver på valg av sourcingstrategi. Den tredje delen omhandler hva som skiller de kortsiktige og transaksjonsbaserte kunde‒leverandørforholdene fra de strategiske samarbeidsbaserte kunde‒leverandørforholdene. Til slutt foreslår vi en metode for valg av sourcingstrategi i forsvarssektoren. Den tar utgangspunkt i en segmentering av forsvarssektorens aktiviteter basert på aktivitetenes strategiske viktighet og forsvarssektorens relative evne til å utføre dem sammenlignet med de tilgjengelige aktørene på leverandørmarkedet.

Vi anbefaler at videre studier i større grad omhandler utfordringer og suksessfaktorer knyttet til samarbeid mellom offentlige og private aktører, og mellom militære og sivile aktører. Slike kunde‒leverandørforhold vil by på etiske og juridiske utfordringer som i liten grad behandles i denne rapporten. Spesielt gjelder dette ved leveranser på områder som er nært knyttet til militær kjernevirksomhet. Vi anbefaler videre at det utarbeides et mer helhetlig rammeverk for valg av sourcingstrategi i Forsvaret og forsvarssektoren. For eksempel, kan utgangspunktet være metodikken og funnene som presenteres i denne rapporten. Det anbefales videre at studier i større grad vurderer andre effekter av samarbeid enn kostnader og operativ ytelse. Eksempler på dette kan være bærekraft og klimapåvirkning. Det er også avdekket et behov for å etablere et omforent begrepsapparat for hvordan forsvarssektoren omtaler eksterne leverandører.