Blir forsvarssektoren kompensert for den generelle prisveksten?

Vi analyserer hvorvidt forsvarssektoren kompenseres tilstrekkelig for økte kostnader som følge av generell prisvekst på innsatsfaktorer. På bakgrunn av dette anbefaler vi en ekstra engangs priskompensasjon og at det utvikles en egen prisindeks for forsvarssektorens innsatsfaktorer. Veksten i konsumpriser mellom 2021 og 2023 er om lag 4,6 prosent høyere enn forsvarssektorens priskompensasjon (FI-M). For å gjenopprette forsvarsbudsjettets reelle kjøpekraft må sektoren tildeles om lag 4,6 prosent priskompensasjon i tillegg til inndekning for fremtidig prisvekst. Dersom fremtidige budsjetter ikke kompenseres utover fremtidig prisvekst, vil underkompensasjon i en tidsbegrenset periode permanent svekke forsvarsbudsjettet.

For å beregne svekkelsen av forsvarsbudsjettets reelle kjøpekraft tar vi utgangspunkt i utgifter til materiell og til eiendom, bygg og anlegg (EBA) i 2021–2024 og et anslag på disse for 2025–2042. Vi legger videre til grunn at:

1. veksten i FI-M følger veksten i KPI fra 2024 (ingen underkompensasjon etter 2023)
2. kun investeringsprosjekter som blir påvirket av prisvekst fremover inkluderes, – da ved å trekke fra anslått valutakompensasjon, kontraktsfestede anskaffelser og tilbakeført pris-justering av store EBA-prosjekter

Vi beregner at underkompensasjonen i 2021–2023 samlet svekket forsvarsbudsjettet med 2,5 milliarder 2023-kroner. Fremover gir underkompensasjon en reduksjon i kjøpekraften på 1,6–2,4 milliarder 2023-kroner per år mellom 2024 og 2042. Vi viser at manglende kompensasjon i en tidsavgrenset periode fører til en permanent reell svekkelse av forsvarsbudsjettet over tid.

I beregningen av underkompensasjonen har vi lagt til grunn at KPI er et korrekt mål på prisveksten i forsvarssektoren, også fremover. Dersom prisveksten på forsvarssektorens varer og tjenester er høyere enn veksten i KPI, svekkes kjøpekraften mer enn det vi har beregnet. For å vurdere KPI som mål på prisveksten i forsvarssektoren sammenligner vi prisutviklingen og markedsfor-ventninger i den generelle økonomien og forsvarsindustrien internasjonalt. Produsentprisindekser for henholdsvis amerikansk økonomi som helhet og amerikanske forsvarsinnkjøp viser en sterk sammenheng mellom 2018 og 2023, noe som antyder felles årsaker for prisvekst.

Samtidig viser Nato-rapportering, utviklingen i aksjemarkeder og anslag fra Jane’s Information Group at det er forventninger om betydelig større etterspørsel i forsvarssektoren enn i den øvrige økonomien fremover. På bakgrunn av disse observasjonene mener vi at veksten i KPI trolig utgjør en nedre grense for forsvarssektorens prisvekst fremover. Dermed kan svekkelsen av fremtidige forsvarsbudsjetter bli større enn vi har beregnet.

Priskompensasjonen i forsvarsbudsjettet bør tilsvare den faktiske prisutviklingen, for eksempel ved prisjustering mot slutten av budsjettåret. Vi anbefaler å utvikle en egen prisindeks for forsvarssektorens innsatsfaktorer for å sikre korrekt priskompensasjon for generell prisvekst.