Bestemmelse av utlekkingspotensialet i masser fra Haukberget I og II i Hjerkinn skyte- og øvingsfelt

Forsvarets forskningsinstitutt har fra Forsvarsbygg fått i oppdrag å gjennomføre en vurdering av utlekkingspotensialet av både tungmetaller og eksplosiver i jordmasser fra Haukberget I og II i forbindelse med gjennomføring av oppryddingsarbeidet i Hjerkinn skyte- og øvingsfelt. Det ble gjennomført feltarbeid på Hjerkinn 19. og 20. juni 2007. Det ble prioritert å ta prøver av jordmasser fra blenderinger som sannsynligvis var mye brukt, men også slik at et utvalg av blenderinger i hele banens lengde ble prøvetatt. I tillegg ble det tatt seks prøver fra veiene på de to stridsvognsskytebanene. Jordmassene som det ble tatt prøver av var dels tilkjørte gruvemasser fra Tverrfjellet gruve og dels stedegen masse fra Storranden. Prøvene ble etter lufttørking og sikting i laboratoriet analysert for innhold av syreløslige tungmetaller og eksplosiver før det ble gjennomført utlekkingstester ved bruk av standard metoder. Disse testene besto av en kolonnetest (L/S 0,1) og en ristetest (L/S 10). Utlekkingspotensialet ble så vurdert i forhold til grenseverdier satt i ”Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall” (avfallsforskriften). Resultatene viser at utlekkingspotensialet for Sb i jordprøver fra noen blenderinger er høyt og at det var en viss korrelasjon mellom konsentrasjonen i jorda og utlekkingspotensialet. Utlekkingspotensialet i disse massene er så høyt at de blir klassifisert som farlig avfall. Massene fra disse blenderingene bør derfor deponeres i et avrenningssikkert deponi. For Pb og Cu var resultatene mindre entydige og det var ingen klar korrelasjon mellom konsentrasjon i jorda og utlekkingspotensialet. Tre av prøvene hadde imidlertid spesielt høye Pb-konsentrasjoner og disse viste også høyest utlekkingspotensial. I prøvene som er tatt fra veiene ble det ikke påvist utlekking av tungmetaller. Disse massene kan derfor deponeres i ordinære deponi uten avrenningssikring. Nivået av eksplosiver i jordprøvene er relativt lavt og for alle prøver lavere enn den normverdi for mest følsomt arealbruk som FFI har beregnet. HMX og PETN er de eksplosivene som dominerer, men det finnes også spor av RDX og TNT. Utlekkingstesten viser at det er HMX og PETN som har det største utlekkingspotensialet. Det er ingen grenseverdi for eksplosiver i avfallsforskriften og derfor gjelder kriterier for farlig avfall. Det er ingen prøver som inneholder konsentrasjoner av eksplosiver over 50 mg/kg (0,005 %) og massene vil derfor ikke bli definert som farlig avfall. Disse massene kan derfor deponeres i ordinære deponi uten avrenningssikring.