Beskyttelse av samfunnet 5: Sårbarhet i kritiske IKT-systemer - sluttrapport
Om publikasjonen
Rapportnummer
2007/01204
ISBN
978-82-464-1222-1
Format
PDF-dokument
Størrelse
577.8 KB
Språk
Norsk
BAS5 har vært et samarbeidsprosjekt mellom flere forskningsinstitusjoner, akademia, myndigheter og offentlige og private virksomheter. Prosjektets hovedtema har vært metoder for analyser av samfunnskritiske IKT-systemer.
Det er BAS5-prosjektets oppfatning at arbeidet med IKT-sikkerhet blir best dersom det legges strukturerte arbeidsprosesser med klare rammebetingelser til grunn for arbeidet, uavhengig av om arbeidet gjøres på nasjonalt -, sektor- eller virksomhetsnivå. Viktige steg i slike prosesser er å konkretisere hvilket ambisjonsnivå sikkerhetsarbeidet skal ha, spesifisere hva slags roller ulike aktører skal ha og å utvikle gode metoder som kan understøtte arbeidet.
BAS5 har i første rekke sett på det siste punktet: å utvikle metoder med relevans for IKT-sikkerhetsarbeidet i Norge. Målgruppen for de utviklede metodene er dels myndigheter som arbeider med nasjonal IKT-sikkerhet, dels virksomheter som eier og drifter samfunnskritiske IKT-systemer.
Det metodiske arbeidet i BAS5 har vært gjennomført for å understøtte tre hovedmål i prosjektet:
1.
Utvikle og anvende metodikk for identifisering og rangering av kritiske samfunnsfunksjoner og IKT-systemer.
2.
Utvikle og anvende metodikk for risikoanalyse av samfunnskritiske IKT-systemer.
3.
Utvikle og anvende metodikk for effektivitetsvurderinger av tiltak som kan redusere sårbarheter i IKT-systemer.
Knyttet til det første målet har prosjektet utviklet en metodikk og en prosess for identifisering og prioritering. Denne er foreløpig ikke testet ut, men det anbefales at dette gjøres i etterkant av prosjektet.
Knyttet til det andre målet har prosjektet utviklet en prosess for risikoanalyser av samfunnskritisk IKT som ivaretar både tilsiktede og ikke-tilsiktede hendelser, et rammeverk som understøtter valg av analysemetoder og en veileder for støtte til personer som skal gjennomføre risikoanalyser.
Det tredje målet er i hovedsak koblet til prosjektets doktorgradsarbeid, som foreløpig ikke er avsluttet. De innledende arbeidene er likevel presentert som et vedlegg til denne rapporten.
Prosjektet har ikke har foreslått konkrete kostnads- og effektivitetsberegnede tiltak for det nasjonale sikkerhetsarbeidet, men pekt på behovet for nytenkning rundt det offentliges rolle i IKT-sikkerhetsarbeidet. Historisk sett har det ikke vært mangel på forslag til tiltak innen IT-sikkerhetsområdet, men heller manglende rammebetingelser for at tiltak kan utvikles og inngå i en helhetlig og kontinuerlig arbeidsprosess. Et forslag til nødvendige avklaringer og overordnede tiltak er derfor presentert som en del av denne rapporten.