Autonomous Sensors and Communications Infrastructure
Om publikasjonen
Rapportnummer
19/00808
ISBN
978-82-464-3207-6
Format
PDF-dokument
Størrelse
21.3 MB
Språk
Engelsk
Fremtidens digitale kamparena vil bruke et enormt antall sensorer, både bemannede og ubemannede.
Det er svært viktig å identifisere løsninger for effektiv sammenkobling av beslutningstakere, sensorer
og effektorer for å muliggjøre fellesoperasjoner. En del av disse løsningene er å gi brukere muligheten
til å ta mer kontroll over oppførselen til kommunikasjonsinfrastrukturen. Det samme er også
muligheten til å ta kontroll over nettverkstopologien, spesielt det å utnytte ubemannede plattformer
for å tilfredsstille eksterne kommunikasjonskrav.
Rapporten tar mål av seg til å belyse utfordringer og muligheter for autonome observasjonssystemer
i taktiske kommunikasjonsnettverk gjennom fire forskningsspørsmål:
1. Hvilke spesifikke krav til kommunikasjon stiller autonome observasjonssystemer?
2. Hvordan kan autonome observasjonssystemer bidra til å forbedre ytelsen til kommunikasjonsinfrastrukturen?
3. Hvordan kan kommunikasjonsinfrastrukturen møte disse kravene?
4. Hva er gapet mellom den eksisterende kommunikasjonsinfrastrukturen og disse kravene?
For å undersøke disse forskningsspørsmålene, ble det initiert en felles eksperimentkampanje hvor
flere forskningsaktiviteter ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) ble fokusert inn mot å arbeide
sammen og effektivisere bruken av ny teknologi.
Denne rapporten beskriver en rekke eksperimenter gjennomført på et scenario som bestod av
en sensor, to ubemannede reléer og en informasjonscelle. Eksperimentrekken var et samarbeid
mellom flere forskningsprogrammer ved FFI og Kongsberg Defence and Aerospace som industrisamarbeidspartner.
Arbeidet inkluderte både eksperimenter fra et applikasjonsperspektiv og fra et
kommunikasjonsperspektiv.
Resultatene fra eksperimentene viser at det er behov for mer samhandling og forståelse mellom
brukerne og kommunikasjonsinfrastrukturen, spesielt i et krevende taktisk mobilt miljø, hvor det er
ekstremt store forskjeller mellom det store volumet av data som en sensor kan produsere og det lille
volumet et moderne taktisk mobilt radiosystem kan overføre.