Assessing protection of civilians in military operations

I dagens konflikter forventes det at militære styrker skal være i stand til å beskytte sivile mot fysisk vold. Beskyttelse av sivile handler ikke bare om å unngå å påføre unødig skade for sivilbefolkningen i tråd med krigens folkerett, men er stadig oftere en forutsetning for at militære operasjoner skal oppnå legitimitet både internasjonalt og lokalt. Det har derfor blitt stadig viktigere å kunne måle hvorvidt militære operasjoner lykkes med å beskytte sivile eller ikke. Vurdering av måloppnåelse i militære operasjoner (operations assessment) er en aktivitet som skal informere beslutningstagere og militære sjefer om hvor, når og hvordan de tilgjengelige ressursene skal benyttes mest effektivt. Det er derfor viktig at det som måles er relevant for den konkrete operasjonens målsetninger. I denne rapporten diskuteres det hvordan man kan måle beskyttelse av sivile i militære operasjoner. Beskyttelse av sivile kan sies å være oppnådd når det eksisterende trusselnivået mot sivile reduseres, uten at det volder mer skade enn det som ellers ville vært tilfelle. Den største trusselen mot sivile kommer normalt fra væpnede aktører som bevisst angriper sivile som en del av sin strategi. Hvordan sivile blir angrepet og av hvem vil imidlertid variere i stor grad. Denne rapporten benytter derfor syv generiske scenarioer utviklet ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) for å identifisere ulike situasjoner hvor sivile utsettes for grunnleggende forskjellige typer fysiske trusler (GENOCIDE, ETHNIC CLEANSING, REGIME CRACKDOWN, POST-CONFLICT REVENGE, COMMUNAL CONFLICT, PREDATORY VIOLENCE og INSURGENCY). Disse scenarioene beskriver også hvilket utfall man kan forvente dersom angriperne lykkes, målt i forskjellige typer sivile lidelser i de ulike scenarioene. Dersom den sivile lidelsen reduseres til mindre enn det man ellers kunne forventet at ville skje, har man oppnådd en grad av suksess. Spørsmålet er hvordan denne reduksjonen kan måles. Rapporten beskriver derfor seks ulike tilnærminger til å måle beskyttelse av sivile på. Disse tilnærmingene er: (1) sivile tapstall, (2) sivile handlingsmønster, (3) forståelse av sikkerhets-situasjonen, (4) endringer i territoriell kontroll, (5) tilgang på humanitær hjelp og (6) de væpnede aktørenes kapabiliteter. Det legges særlig vekt på angripernes kapabiliteter, som er de midlene de faktisk trenger for å kunne gjennomføre volden mot sivile. Nytteverdien av de ulike tilnærmingene vil variere avhengig av scenarioet man står overfor. Sivile tapstall og de væpnende aktørenes kapabiliteter er som regel relevante å måle på i alle operasjoner, mens de resterende måtene er mest relevant i de minst voldelige scenarioene. Avslutningsvis beskrives en rekke generelle referansepunkter (baselines), som kan brukes til å avgjøre om man faktisk lykkes i å redusere trusselen mot de sivile på bakken i de ulike scenarioene. Suksesskriteriene og hvilke tilnærminger som vil være mest relevante for å måle beskyttelse, vil likevel alltid variere i tråd med endringer i trusselnivået mot de sivile på bakken.