Array antennas with defunct elements, a computational study

Simuleringer av egenskaper ved sending og mottak til en Uniform Linear Array (ULA) antenne med ikke-fungerende antenneelementer er utført. Maksimum direktivitet for ULA uten sidelobedemping er bestemt av antall oprative elementer i arrayen, uavhengig av plasseringen til de ikke-fungerende elementene, og derfor ikke endret mye ved si 10% degradering. Imidlertid vil sidelobenivået til en konvensjonell beamformer med sterk sidelobedempning lide betydelig ved degradering. Effekten av degradering på oppnådd SINR for en ULA utsatt for en støyjammer er også studert. Mens den konvensjonelle beamformeren blir blendet, oppfører minimum varians forvrengningsfri respons (MVDR) beamformeren seg bra, og klarer å undertrykke sidelobejamming også når 10% av elementene er ikke-fungerende. Det samme holder for ULA med fullt overlappende sub-arrayer og beamspace minimum varians beamformeren sålenge jammeren befinner seg innen vifte-sektoren til stråleviften for de overlappende sub-arrayene.