Arkitekturarbeid i Forsvaret med forenklet bruk av NATO Architecture Framework (NAF)

Vi fremlegger i denne rapporten et forslag til en sterkt forenklet versjon av NATO Architecture Framework (NAF) som vi betegner ”NAF kjerne”, og et konsept der kjernen danner et generisk utgangspunkt for lokalt tilpasset arkitekturarbeid. NAF-kjernen er tenkt å danne grunnlaget for helhetlig samarbeid på tvers av miljøer i forsvarssektoren. Vi skisserer en generisk fremgangsmåte for å bruke NAF kjerne, der lokale metodemessige behov blir møtt samtidig som man ivaretar interoperabilitet på tvers av ulike domener. Vi oppsummerer erfaringene fra en møterunde som vi gjennomførte med noen utvalgte interessentgrupper i Forsvaret høsten 2011. Hensikten med disse møtene var å kartlegge behov og forutsetninger, få innspill til videre utvikling av tilpasset arkitekturmetodikk samt utforske mulighetene for gjenbruk av eksisterende modeller. Oppsummeringen fra møterunden leder opp mot beskrivelser av vårt forslag til forenklet og tilpasset arkitekturmetodikk. Erfaringene fra møteserien støttet våre tidligere antakelser om hva som er en fornuftig innretning på arkitekturarbeidet i Forsvaret. Innretningen bør preges av øket deltagelse gjennom forenkling og – for de enkelte enhetene – ekstern metodestøtte. En balanse mellom sentral styring og desentral tilpasset utførelse ser ut til å være hensiktsmessig. Vi utforsker anvendeligheten av vårt forslag til arkitekturmetodikk gjennom en øvelse rettet mot å støtte FK KKIS i deres arbeid med å finne egnet metodikk for INI porteføljestyring. Basert på behovene knyttet til INI porteføljestyring – som vi fremstiller som evner Forsvaret må ha innen arkitektur (kapabiliteter) – identifiserer vi nødvendig funksjonalitet for arkitekturløsningene, som vi her fremstiller som tjenester. Vi avdømmer så evnen som alternative verktøy eller kombinasjoner av verktøy og roller har til å realisere disse tjenestene. Vi anbefaler at forenklingsforslagene videreforedles til et sett med retningslinjer for arkitekturarbeid som innrettes på en lav brukerterskel og stor utbredelse av interoperabel metodikk i Forsvaret. Vi håper også at de arkitekturrelaterte kapabilitetene og tjenestene som er definert og eksemplifisert i denne rapporten vil oppleves som et nyttig utgangspunkt, og inspirere de relevante miljøene i Forsvaret til videre arbeid langs de samme utviklingslinjer. Vi håper dermed at vårt arbeid fungerer som et bidrag på veien til å etablere arbeidsmetodikk som er tilpasset de komplekse utfordringene forbundet med videreutviklingen av et relevant, endringsdyktig og kosteffektivt forsvar.