Analyse av data fra Sesjon del 1 i 2011

FFI-prosjektet “Forskning på årskull” har blant annet som oppgave å identifisere målrettede tiltak for å motivere både menn og kvinner til tjeneste i Forsvaret. Prosjektet undersøker også hvordan kultur og holdninger i Forsvaret bidrar til å hemme eller fremme mangfoldet i organisasjonen. Prosjektet har tidligere analysert grunnlagsdata fra Sesjon del 1 i 2009 og 2010. Basert på disse resultatene identifiserte vi ulike egenskaper som ser ut til å fremme en positiv holdning til å gjøre tjeneste i Forsvaret. I denne rapporten beskriver vi analyseresultater fra Sesjon del 1 i 2011. Hensikten er å sammenligne resultatene med det vi fant i 2009 og 2010. På den måten kan vi bekrefte resultatene fra tidligere eller identifisere endringer. Vi ser at resultatene fra de tre årene er svært like. Dette er naturlig, siden datasettene inneholder svar fra veldig mange respondenter, og siden svarprosenten er svært høy. Svarene representerer fasiten på hvordan norske 17-åringer i hvert årskull ønsker å besvare spørreskjemaet i Sesjon del 1. Eventuelle endringer i de ulike datasettene vil derfor ikke være en konsekvens av usikkerhet i tallmaterialet, men heller antyde endringer i respondentenes holdninger, meninger og egenskaper. I datasettet fra 2011 var den største spenningen knyttet til om interessen for tjeneste og utdanning i Forsvaret hadde økt eller ikke, siden Forsvaret i mars 2011 lanserte markedsføringskampanjen “For alt vi har. Og alt vi er.” som markerte et skille i hvordan Forsvaret fremstilles. Kampanjen skulle vise at Forsvaret er et vern av våre verdier, og den skulle gi nordmenn kunnskap om hvorfor vi har et Forsvar. I dataene fra Sesjon del 1 ser vi ikke noen økt interesse for tjeneste eller utdanning blant 17-åringer fra 2009 og 2010 til 2011. Slike kampanjer vil imidlertid ikke nødvendigvis ha effekt så kort tid etter lansering. Holdningsendringer tar tid. Det vil være interessant å følge interessen for tjeneste og utdanning i Sesjon del 1 i de kommende årene. Data fra alle de tre årene viser at kjønn, fysisk form, hobbyer og geografisk tilhørighet er viktige faktorer som spiller inn når det gjelder holdningen til å gjøre tjeneste i Forsvaret. Analyser av data fra Sesjon del 1 i 2012 og fremover vil først og fremst være av verdi når man etter hvert kan sammenligne mange år og studere eventuelle endringer over tid. Skulle man sette i gang ulike tiltak rettet mot ungdommer og førstegangstjeneste, vil dataene i mange tilfeller kunne brukes til å studere effekter av slike tiltak.