Alternative særaldersgrenser i forsvarssektoren - implikasjoner for alderssammensetning og kostnadsnivå

Norge har en aldrende befolkning, og det har vært til dels stor oppmerksomhet rundt fremtidige pensjonsutgifter i offentlige dokumenter. Det er sannsynlig at det vil komme en rekke endringer i pensjonssystemet fremover, og noen av disse endringene vil kunne ha store økonomiske konsekvenser for militært tilsatte med særaldersgrense, men også for forsvarssektoren som helhet. Med bakgrunn i dette har Forsvarsdepartementet (FD) i perioden 2015–2016 jobbet med en utredning av særaldersgrensen i Forsvaret. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har støttet utredningen med analyser av tre modeller for alternativ særaldersgrense i Forsvaret, med spesielt henblikk på økonomiske konsekvenser av endrede aldersgrenser og den resulterende alderssammensetningen. Modell 1 har særaldersgrense på 62 år for alle militært tilsatte. De to andre modellene er differensierte modeller, det vil si modellene har forskjellige aldersgrenser for ulike deler av personellet. I begge modellene er det særaldersgrense på 60 år for det som defineres som operativ struktur. I modell 2 har den øvrige strukturen særaldersgrense på 65 år, mens i modell 3 har den øvrige strukturen ingen særaldersgrense. Modellene er analysert ved at et fremtidig målbilde for personellstrukturen er beregnet. Det betyr at overgangsfasen mellom dagens særaldersgrense og en eventuelt ny særaldersgrense ikke er adressert. Analysene viser at en moderat heving av særaldersgrensen, representert ved de tre modellene, gir en noe eldre alderssammensetning sammenlignet med hva dagens særaldersgrense vil gi. Det er ikke identifisert knapphet på yngre personell tilgjengelig for operativ struktur, men analysene våre kan imidlertid ikke utelukke at det kan oppstå knapphet innenfor spesifikke kompetansegrupper. Videre gir modellene en årlig reduksjon i størrelsesorden 400–500 millioner kroner i analysens utvalgte pensjonskostnader knyttet til særaldersgrensen sammenlignet med en videreføring av dagens særaldersgrense. Det er riktignok ikke avklart hvorvidt forsvarssektoren selv får finansieringsansvaret for særalderspensjonen for sine ansatte. Det er små forskjeller i de øvrige personellrelaterte kostnadene som er vurdert å kunne variere med endrede aldersgrenser. Avslutningsvis må det også understrekes at selv om analysene av de fremtidige personellstrukturene representerer våre beste estimater er de nødvendigvis beheftet med stor grad av usikkerhet. Sensitivitetsanalysene viser likevel at sammenligningen av modellene i stor grad er representativ til tross for denne usikkerheten.