A study of the Browning M2 Quick Change Barrel and problems experienced in the Norwegian Armed Forces

Norge har brukt Browning M2 maskingevær i flere tiår. De første våpnene var amerikanske og ble gitt gjennom USAs våpenhjelp til Norge. Dette var såkalte M2 Heavy Barrel (HB). Alle de norske våpnene ble konvertert til såkalt hurtig pipeskift (Quick change barrel, QCB) på begynnelsen av 1990-tallet. Rundt år 2000 ble en del våpen bygget om fra lukket til åpen bolt mekanisme. Våpnene med åpen bolt mekanisme ble kalt NM218, og våpnene med lukket bolt mekanisme ble kalt NM214.

Alvorlige våpenbrekkasjer har forekommet med QCB-våpnene i de senere år, og veldig mange våpen viser seg å ha sprekker i innfestingen mellom løp og låseramme. Mye arbeid har tidligere blitt utført for å komme til bunns i årsakene til våpenbrekkasjene, men ingen klare og sikre svar er funnet. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har i denne sammenheng gjennomført en kinematisk studie av våpensystemet sammen med kammertrykksmålinger. En analyse av ikke-destruktiv sprekkanalyse er også utført. Fra den kinematiske studien ble det funnet at pipe, låseramme og sluttstykke ikke beveger seg som én solid del i de første millisekunder etter antenning av skuddet. Dette skyldes slark/toleranser mellom delene, og dette er med på å skape ekstra store krefter mellom løp og låseramme. Det ble også funnet en meget god korrelasjon mellom maksimalt kammertrykk (PMax) og kreftene som virker i koblingen mellom løp og låseramme.

Sprekkanalyser av det gjengede partiet på pipen viser at nesten alle sprekker ligger i kun to av de tre gjengede segmentene. Dette indikerer at kreftene mellom pipe og låseramme i hovedsak blir overført kun via to gjengesegmenter. Dette gir en asymmetrisk belastning og en kraftig økt belasting på deler av pipen og låserammen, sammenliknet med om kreftene hadde vært jevnt fordelt over alle segmentene. Den enkleste måten å redusere kreftene som virker på pipe og låseramme, vil være å benytte ammunisjon med temperaturstabilt krutt, slik som NM241F2 når denne blir tilgjengelig.

Redusert slark/mindre toleranser i det gjengede partiet på løpet og låserammen, sammen med små design- og materialforbedringer, burde også kraftig redusere sannsynligheten for utmattelsesbrudd i pipe og låseramme. Sprekkanalysen viser at verken Magnetic Particle- eller Dye Penetrant-testing detekterer alle sprekkene som ble avdekket med mikroskopi av tverrsnittskutt fra pipen. På grunn av den høye feilprosenten til Dye Penetrant-testen er det anbefalt å fortsette med Magnetic Particle-testing til dette formålet. Vi anbefaler også at man vurderer og tester andre typer ikke-destruktiv sprekkanalyse. Ultralyd er et mulig alternativ.