889 Systemarkitektur : erfaringer og anbefalinger

Denne rapporten gir en kort innføring i systemarkitekturfaget, dets anvendelseser i det militære domenet, potensielle nytteverdi og noen sentrale konsepter og verktøy. Det legges spesiell vekt på NAF (NATO Architecture Framework) som Forsvaret nylig har besluttet å bruke. Rapporten oppsummerer erfaringer som er gjort på FFI med utprøving av NAF, og avslutter med noen konkrete anbefalinger. Det er forventet at de aller fleste (større) prosjekter i Forsvaret og Nato innen kort tid vil anvende NAF og de metodene som foreskrives. Også FFI vil måtte levere iht NAF i en rekke av sine prosjekter. Dette avstedkommer et behov for kompetansebygging og etablering av roller og prosesser knyttet til arkitekturarbeid i Forsvaret og på FFI Bakgrunnen for framveksten av arkitekturfaget og de mange ulike arkitekturrammeverkene (deriblant NAF) er den økende interne og eksterne kompleksiteten som de fleste virksomheter nå må håndtere. Den klare motivasjonen for anvendelse i Forsvaret er interoperable løsninger og effektivitet i både operative og administrative prosesser samt forskning og utvikling. NAF kan anvendes i en lang rekke ulike sammenhenger, fra relativt detaljert system- og konseptutvikling til overordnet virksomhetsplanlegging og -styring. Implementering av NAF skal ikke først og fremst erstatte eksempelvis PRINSIX, men vil derimot være et nyttig supplement. Tekstdokumentene i PRINSIX-løpet vil kunne ”krympes”, da mye av informasjonen de inneholder kan flyttes til mer ”levende” og velstrukturerte arkitekturmodeller som ivaretar relasjoner og sporbarhet godt. Modellene og dokumentene vil eksistere parallelt og danne en god helhet. Dagens arbeidsmetodikk kommer til kort når man har høye ambisjoner om interoperabilitet i en omfattende internasjonal sammenheng, gitt hurtig teknologisk (og sosial) utvikling og sterk vekt på kostnadsbegrensning. Realisering av NbF forutsetter ny arbeidsmetodikk og reviderte prosesser ifm FoU, anskaffelser og planlegging. Arkitekturmetodikken fremmer effektivitet gjennom styrket intern og ekstern kommunikasjon i prosjekter og fagmiljøer, og strukturering av komplekse problemstillinger. Gjennom aktiv bruk av strukturerte elektroniske modeller som utvikles i henhold til NAF, og gjerne med et grafisk modelleringsspråk som UML (Unified Modelling Language), vil tverrfaglig og distribuert samarbeid mellom mange aktører kunne realiseres mer effektivt enn i dag. Erfaringer på FFI og i Forsvaret tilsier jevnt over at arkitekturmetodikken er lovende, men vanskelig å ta i bruk i dag. Det er imidlertid fortsatt mange som mener at rammeverkene (særlig i kombinasjon med bruk av eksempelvis UML) representerer en ”tvangstrøye” eller ”bremsekloss”, og enda flere som ikke har kjennskap til rammeverkene. Det eksisterer et betydelig gap i tankesett og metodekompetanse mellom ”menigheten” og ”almenheten”. Det er krevende å ta i bruk og utvikle ny metodikk i et prosjekt med tidspress og ressursmangel i forhold til oppgaver. Vanskelighetene med å ta i bruk NAF har sammenheng med manglende opplæring, manglende retningslinjer for bruk og manglende tilrettelegging. Dersom Forsvaret, eller det enkelte prosjekt, skal kunne få noen større nytte av den nye metodikken , forutsettes bred deltagelse og aktiv oppslutning om metodikken (og om metodefokus) i prosjektene og organisasjonen som helhet (FFI og Forsvaret). Særlig er det viktig at ledere er godt kjent med metodikken og aktivt integrerer arkitekturarbeidet i sine prosjekter. Kompleksiteten i NAF til tross, ”quick wins” er mulig. Det anbefales å stimulere til økt oppslutning gjennom kursing og en pragmatisk holdning til ”korrektheten” i modeller de nærmeste årene. ”Flere modeller” er viktigere enn ”NAF-riktige modeller” i starten. Slik forenklet og ”pragmatisk” holdning til NAF synes å være en forutsetning for å ta i bruk arkitekturmetodikk i dag, gitt metodenes og verktøyenes umodenhet og manglende felles avklaringer om implementeringsmåter. Samtidig med ”breddesatsingen” bør man fortsette å utvikle fagekspertisen i en liten kompetansekjerne, og anvende metodikken til fulle i utvalgte prosjekter. Denne kompetansekjernen vil arbeide for metode- og prosessløsninger som vil muliggjøre realisering av de mest ambisiøse målene, bl.a. om å kunne integrere modeller effektivt. Arkitekturmodellering bør ikke være en tilleggsoppgave for et prosjekt, men bør primært erstatte andre aktiviteter eller måter å jobbe på. Det handler som oftest om å arbeide annerledes, ikke om å gjøre mer innenfor gitte rammer. Det er viktig å huske at hensikten er å effektivisere arbeidet i Forsvaret som helhet. Det innebærer imidlertid at noen kan oppleve det motsatte i en kort overgangsperiode, mens andre opplever direkte nytteverdi i eget prosjekt nesten umiddelbart. Forsvarets problemstillinger og interesse for arkitekturmetodikk gjenspeiles godt i det sivile. Sivile og militære arkitekturmiljøer har mye å tjene på felles arenaer for samarbeid og kunnskapsdeling. Dersom anbefalingene i denne rapporten tas til følge, vil den beskrevne arkitekturmetodikken bli et sentralt virkemiddel for realisering av nettverksbasert forsvar. FFI fortsetter å bidra til utforming av forsvarets tilnærming til arkitektur gjennom prosjekt 1176 Tjenesteorientering og Semantiske Interoperabilitet i INI. Gjennom fokus på arbeidsmetodikk, inkludert informasjonsstyring og arkitektur, vil denne satsingen bidra til realisering av NbF.