Sjette generasjons luftmakt: Hva kommer etter F-35?
I framtiden kommer F-35 til å operere med en sverm små og store droner rundt seg, sier leder for FFIs forskningsprogram på kampfly.
Illustrasjon: Midjourney
I 2025 skal Norge ha nådd full operasjonell kapasitet med den nye F-35 kampflyflåten.
FFIs forskere har allerede rettet blikket mot framtiden. I en ny episode av Ugradert snakker vi med Stian Betten, leder for FFIs forskningsprogram på kampfly.
Hvordan skal Forsvaret få mest mulig ut av F-35 i årene som kommer? Og hva mener vi egentlig når vi snakker om 6. generasjons luftmakt?
Hauk over hauk
Siden starten har det kommet stadig nye og mer avanserte kampflygenerasjoner. Dagens femte generasjons kampfly har en rekke viktige egenskaper sammenlignet med tidligere generasjoner:
- Flere og mer avanserte sensorer,
- Evne til datafusjon, det vil si at piloten får et bedre bilde av hva som skjer rundt cockpit
- Bedre evne til å skjule seg for trusler (stealth)
- Muligheten til å snakke med andre plattformer og våpen gjennom radio- og datalink
– Det som blir spennende framover er hvordan F-35 kan bruke denne teknologien for å samarbeide med andre enheter i Forsvaret om å løse et oppdrag, sier Betten.
Men hva er det som må til for at vi kan snakke om sjette generasjons luftmakt? Det aller viktigste er samvirke mellom bemannede og ubemannede plattformer, mener Betten.
– Fordelen med å være ubemannet er at du kan fly inn i svært farlige områder, der du møter en motstander som har jobbet i lang tid for å finne en «løsning» på den teknologien som kommer mot dem. Dette er hauk over hauk, du vil alltid møte teknologi som motvirker den teknologien du har selv. Derfor må vi ha muligheten til å løfte mennesket ut av den situasjonen.
Et fly som kan samarbeide
F-35 er laget for å være bemannet. Men det kan samarbeide med ubemannede plattformer. Da begynner vi å nærme oss 6. generasjons luftmakt.
Du kan bruke ubemannede fly som kan bevege seg lenger inn mot målet for å finne måldata og sende til F-35. Du kan også bruke ubemannede fly som flyr ved siden av eller foran F-35, og som kan ofres når de blir engasjert, forklarer Betten.
– Vi ser for oss en sverm ubemannede plattformer, store og små, med ulike oppgaver og ulike typer nyttelast. Noen kan drive elektromagnetisk krigføring, for å sette motstandernes systemer ut av spill. Noen kan ha sensorer og fungere som øyne og ører for F-35. Eller de kan ha sprengstoff, for å ta ut våpen eller fiender på vei mot det bemannede flyet.
De ubemannede flyenes oppgave er å løpe risiko.
De ubemannede platformene og F-35 skal jobbe sammen som en sverm, hvor de ubemannede flyene i stor grad klarer å løse oppgavene de får uten å bli fjernstyrt. Det som er viktig, er at det er et menneske i loopen, som gir de oppgaver til de ubemannede plattformene, og kontrollerer når de er i bruk, mener Betten.
First of its name
Amerikanerne har nettopp prøveflydd B21 Raider, et bombefly som skal ta over for både B1 og B2 (det første Stealth bombeflyet USA utviklet).
B21 Raider har bedre sensorer og bedre sensorfusjon. Den skal produseres billigere gjennom å bruke digitale verktøy. Flyet skal kontinuerlig oppdateres med ny software, for å få nye evner og egenskaper, litt som en Iphone. Ikke minst kaller de den «optinally manned» - det vil si at den skal kunne fly ubemannet.
– Da kommer vi inn i en verden som har vært forbehold overvåkingsplattformer og store droner, og vi nærmer oss det store nye i 6. generasjons luftmakt, sier Betten.
I podkasten kan du høre Betten snakke mer om sensorer, laservåpen og annet teknologisk snadder for flyinteresserte. Ikke minst: hva skal egentlig piloten gjøre når flyet får kunstig intelligens?
