Kampflyenes historie
Det har skjedd mye siden de første primitive jet-jagerne ble tatt i bruk under andre verdenskrig.
I dag slipper vi ikke en, men TO episoder av Ugradert!
I begge episodene møter du flyingeniør Stian Betten. Han har arbeidet med kampfly ved FFI i 20 år. Akkurat nå jobber han med hvordan Forsvaret kan bruke F-35 mest mulig fornuftig, teknologisk og operativt.
I episoden Kampflyenes historie går Betten i dybden på hvordan teknologien har utviklet seg siden de aller første jagerflyene ble tatt i bruk under annen verdenskrig.
Vi har også laget en kort forklart der Betten snakker om hva som skiller F-35 og andre 5. generasjons kampfly fra tidligere generasjoner.
Markedsføringstriks
Dette med flygenerasjoner er egentlig en litt konstruert diskusjon.
– Det begynte da F-22 skulle lanseres på 2000-tallet. For å vise hvor fortreffelige disse flyene var, måtte flyprodusentene Lockheed Martin og Boeing understreke hva som var nytt, annerledes og bedre. Dermed kom utrykket 5. generasjons kampfly, forteller Betten.
Siden den gang har debatten rast i flymiljøet. Hva er det som egentlig skiller de ulike generasjonene?
– Her er det sterke meninger. Du risikerer å bli idiotforklart hvis du putter en teknologi i feil generasjon, sier Betten og flirer.
Under har vi likevel gjort et forsøk.
Første Generasjon (1940-50 tallet)
De første jetjagerne var egentlig bare propellfly utstyrt med jetmotor.
- De var vanligvis langsommere enn lydens hastighet. (Subsonisk hastighet)
- Begrenset rekkevidde og utholdenhet på grunn av ineffektive motorer og høyt drivstofforbruk.
- Minimalt med elektroniske systemer og instrumentering.
- Primærvåpenet var som regel maskingevær eller kanoner.
- Flyet hadde rette vinger, noe som begrenset hastigheten.
- Manglet radar. Noen av dem hadde tidlige radarsystemer med begrenset rekkevidde og kapasitet.
- Eksempler: Messerschmidt 262, Gloster Meteor og P-80 Shooting Star.
Andre generasjon (1950-60 tallet)
- Kunne fly supersonisk (overlydsfart)
- Bedre rekkevidde og utholdenhet – mer effektive motorer og drivstoffsystemer
- Mer avansert radar
- Tilbakestrøkne vinger (noen fly hadde vinger som kunne endre vinkelen for forbedret ytelse ved ulike hastigheter)
- De første enkle radarstyrte missilene ble tatt i bruk.
- Utskytningsseter
- Eksempler F-104 Starfighter, Mig-21 Fishbed og Mirage F III
.jpg)
Tredje generasjon (1960-70 tallet)
- Bedre avionikk (smidighet, aerodynamikk og manøvrerbarhet i lufta)
- Mer sofistikerte radarer, og elektronikk. Bedre navigasjon og målsøking.
- Kan brukes til å angripe på bakken, blant annet luftforsvar – (blir jagerbombere).
- Innføring av radarstyrte missiler med lengre rekkevidde.
- Eksempler: F-4 Phantom, Mig-23 Flogger og Mirage F1.
Fjerde generasjon (fra 70 tallet …)
- Multirolle fly. Kan kjempe både luft-til-luft og angripe mål på bakken i samme flytur.
- Svært kapable radarer, ildledningssystemer og datanettverk.
- Langtrekkende luft-til-luft missiler og presisjonsstyrte våpen.
- Bedre elektronisk krigføring, med avanserte mottiltak mot fiendens radar og missiltrusler.
- Stealth: man begynte å bruke radarabsorberende materialer og former.
- Eksempler: Tornado, F-14 Tomcat (som Tom Cruise flyr i Topgun 1 og 2), F-16 og Mig-29.
Femte generasjon (2000-tallet til nå)
- Stealth – lav detekterbarhet. (missiler og sensorer bygget inn i flyet)
- Nettverksdrevet krigføring med deling av informasjon – flyene er integrert i et bredere krigføringsnettverk
- Avanserte sensorer kombinerer data for å øke pilotens situasjonsforståelse
- Skyvekraftvektorering (Thrust vector control) for bedre smidighet i lufta
- Avansert elektronikk og AI hjelper til med automasjon og beslutningsstøtte
- Eksempler: F-35 Lightning, F-22 Raptor, Sukhoi 57 FELON og J-20.
Tre nøtter til forsvarssjefen
Ifølge Betten er det tre ting som skiller femte generasjon fra tidligere kampfly.
1. Vanskeligere å oppdage
Femte generasjon har høyere grad av stealth, det vil si at de er vanskeligere å oppdage med radar. Dermed blir de også mer overlevelsesdyktige.
For å få til dette må du tenke «stealth» helt fra begynnelsen når du konstruerer flyene. De skal sende minst mulig «ekko» tilbake til radaren.
– 4. generasjonsflyene hadde også elementer av stealth, men de har sensorer, drivstofftanker, missiler og alt mulig annet hengende utenpå flykroppen. Da blir det vanskelig å gjemme seg for en radar sier Betten.
2. Smartere
Den andre store forskjellen er datakraften og elektronikken i flyene.
F-35 har en masse avanserte sensorer for å oppdage mål eller trusler i omgivelsene.
Der piloten i tidligere flygenerasjoner måtte styre sensorer og i stor grad tolke informasjonen selv, gjør nå datamaskinen det for piloten. Informasjon fra sensorene smeltes sammen til ett bilde – såkalt sensorfusjon. Da kan piloten konsentrere seg fullt og helt om å fly flyet der det bør være for å bruke sensorene og levere våpenet på riktig sted til riktig tid.
3. Mer samarbeid
En annen forskjell er at datalinken i flyene er bedre enn før. Det gir mange muligheter.
For eksempel kan flyene i en formasjon dele og bearbeide sensorinformasjon. Sammen får de et mye bedre situasjonsbilde enn flyene får hver for seg. Det gjør det også lettere å geolokalisere mål, altså finne ut hvor et mål befinner seg på bakken. En gruppe kampfly kan dermed gjennomføre operasjoner på tryggere avstand.
– Alt dette gjør at F-35 også er bedre på å samarbeide med andre kampenheter i Forsvaret. For eksempel kan F-35 levere måldata, mens selve angrepet kommer fra en annen og for fienden helt uventet kant, sier Betten.
Vi er bare i startgropen på å undersøke hvilke operative muligheter som ligger i F-35, mener Betten.
– Du kan se på moderne kampfly som en smarttelefon. Det er hvilke apper du fyller den med og hva du bruker telefonen til som er avgjørende.
