Kort forklart: Hva er kognitiv krigføring?

Kognitiv krigføring trekker på strategier fra andre felt, som for eksempel cyber, og er en slags blanding av ulike strategier som vi kjenner til fra før, men som nå får en større og mer alvorlig effekt enn det vi har sett tidligere, forteller Lea Bjørgul som er forsker ved FFIs avdeling Totalforsvar.

Per i dag finnes det ikke en etablert enighet om én definisjon av kognitiv krigføring, men flere definisjoner er blitt foreslått.

– Et forslag er at kognitiv krigføring er handlinger som søker å etablere en eller annen oppfatning hos målgruppen det gjelder for å oppnå en fordel overfor en annen part. En annen foreslått definisjon er at kognitiv krigføring er en strategi eller en rekke handlinger som fokuserer på å endre hvordan målgruppen tenker og handler, ofte ved bruk av informasjon som virkemiddel, forteller Bjørgul.

Kjernen i forståelsen av kognitiv krigføring er altså at det går ut på å endre oppfatninger og videre hvordan målgruppen handler basert på disse oppfatningene. Målet for aktøren som utfører disse handlingene er å oppnå en fordel for seg selv.

Valgpåvirkning er et godt eksempel på hvordan kognitiv krigføring kan fortone seg i virkeligheten.

– Stater kan for eksempel bruke dette for å påvirke hvordan andre stater handler utenrikspolitisk. Det kan for eksempel dreie seg om et lands EU-tilknytning. Da kan man forsøke å skape negative holdninger til EU blant et lands befolkning slik at de får visse oppfatninger og handler deretter ved en folkeavstemning. Dette er jo Brexit et godt eksempel på, forteller Bjørgul.

Det er derfor lett å forstå at kognitiv krigføring er et felt det vil forskes mye mer på ved FFI i årene som kommer. I denne podkast-episoden kan du høre Bjørgul fortelle mer om hvordan FFI forsker på kognitiv krigføring og hvordan Nato tenker om denne relativt nye krigføringsformen. Hør også forskerens oppfordring til hvordan vi som enkeltpersoner kan bli mer motstandsdyktige mot kognitiv krigføring.