Kan mennesker hackes?

Nato har delt krigføring inn i fem domener: luft, land, sjø, rom og cyber. Som en følge av utviklingen innen psykologisk krigføring, diskuterer alliansen om det bør innføres et ytterligere: «det kognitive domenet».

I denne episoden av Ugradert forteller spesialrådgiver Eskil Grendahl Sivertsen og forsker Lea Bjørgul om psykologisk krigføring, både som en del av Natos doktriner og som en del av såkalte «sammensatte» eller «hybride» virkemidler som rettes mot oss.

– Lykkes man med å påvirke en motstanders situasjonsforståelse, kampvilje og handlinger kan man oppnå mål mer effektivt og med mindre bruk av tradisjonell militærmakt. PSYOPS er et potent virkemiddel i krig og konflikt. I Natos doktriner regnes det derfor som et våpen underlagt klare engasjementsregler som sier når man kan bruke det, hvem det kan rettes mot og hvilke effekter man har lov til å forsøke å oppnå, forklarer Sivertsen.

I episoden forteller han mer om hvordan aktører, som for eksempel Russland og Kina, har bygget opp omfattende nettverk og metoder for å påvirke, manipulere og presse andre lands innbyggere og politiske ledere under terskelen for væpnet konflikt. Denne utviklingen bringer med seg nye utfordringer knyttet til hvordan alliansen bør håndtere såkalte «sammensatte virkemidler».  

Det kognitive domenet

I militær doktrine deles informasjonsmiljøet inn i tre dimensjoner: den fysiske, den virtuelle og den kognitive. Med økt forståelse for betydningen av den kognitive dimensjonen, utreder Nato om dette bør bli et eget krigføringsdomene på lik linje med de fem vi har i dag. Det debatteres fortsatt hva dette i så fall skal kalles, men ifølge Bjørgul ser det ut til å bli «det kognitive domenet».

– Dette domenet består av menneskers mentale evne og vilje, hvor en aktørs målsetninger nås ved å utnytte informasjonsmiljøet til å påvirke en gruppes oppfatninger, holdninger og handlinger. Så dette domenet består kort fortalt av våre hoder og hjerter, forklarer Bjørgul og fortsetter:

– Målet med kognitiv krigføring er å skape en fordel for seg selv og oppnå sine strategiske mål og ønsker i det internasjonale systemet. Det er jo det samme i tradisjonell krigføring.

– Man kan jo bruke tradisjonell militærmakt for å forsøke å tvinge til seg den fordelen, men det er langt rimeligere og mindre risikofylt å forsøke å påvirke hjerter og hoder for å oppnå det samme. Det mest effektive er ofte en kombinasjon, noe vi ser at Russland forsøker på i sin krig mot Ukraina. Her ser vi tydelig hvordan Kreml pøser ut desinformasjon og løgner for å forsøke å påvirke virkelighetsoppfattelsen til mennesker både i og utenfor Ukraina - fra soldater og sivilbefolkning til politiske ledere og det internasjonale samfunn, legger Sivertsen til.

Savner nasjonal situasjonsforståelse

Bjørgul og Sivertsen forklarer at mens Natos bruk av psykologiske operasjoner er forbeholdt operasjonsområdet i en væpnet konflikt, driver Russland med dette mot land i hele verden i det som vi oppfatter som fredstid. Vi kaller dem da «påvirkningsoperasjoner». En stor utfordring med påvirkningsoperasjoner er at de både i freds- og krigstid kan rette seg mot hele samfunnet på tvers av sektorer og er vanskelig å oppdage.

I følge Sivertsen er det en utfordring på samfunnsnivå i Norge i dag at vi ikke har den situasjonsforståelsen vi trenger for å kunne beskytte samfunnet godt nok mot denne type påvirkning.

Han forklarer at det er viktig å forstå det som skjer rundt oss for å ta de riktige avgjørelsene. Vi vet at det er viktig med god situasjonsforståelse i den fysiske dimensjonen. Med sensorer og etterretning etterstreber vi å få best mulig oversikt over motpartens luftstyrker, bakkestyrker og fartøy. De siste årene har vi lagt masse ressurser i også å få både bedre situasjonsforståelse og forsvarsevne i den virtuelle dimensjonen, som inkluderer cyber. Men den «kognitive oversiktsskjermen» er ganske svart.

– Flere statlige aktører følger med på det som skjer i informasjonsmiljøet, men det finnes ingen i Norge som har et klart ansvar og hjemmel til å kartlegge skjult påvirkning mot samfunnet som helhet. Vi trenger en funksjon på strategisk nivå som ser på dette. Andre land har fått på plass dette, sier Sivertsen, og nevner at Sverige etablerte en egen myndighet for psykologisk forsvar 1. januar 2022.

I denne episoden av Ugradert kan du høre mer om hvorfor dette er viktig, i tillegg forteller Bjørgul om diskusjonene i Nato om hva slags type kognitivt angrep som vil kunne utløse artikkel fem.